Stortare trivst ut mot havet og dannar skogar langs norskekysten.

Forskerne har klar strategi for å redde tareskogen i nord

Marine verneområder, utsetting av steinbit og kalkbehandling av kråkeboller kan redde tareskogen i Nord-Norge.

Publisert Sist oppdatert

For et halvt hundre år siden forsvant store deler av tareskogen i nord. Og årsaken var modernisering av kystfiskeflåten, veksten av grønne kråkeboller og et mer effektivt fiske av steinbit. Dette skapte store områder med marin ørken. Nå jobber havforskere med løsninger for å rette opp i fortidens synder, melder Havforskningsinstituttet.

– For å gjenopprette tareskogen, må vi se på hele økosystemet, sier havforsker Kjell Magnus Norderhaug.

Det store kråkebolleproblemet

Økosystemforvaltning handler om å ta hensyn til alle arter og deres funksjoner, ikke bare taren. For tareskogen i nord betyr dette å kontrollere kråkebollene. Den grønne kråkebollen spiser vanligvis ikke tare, men gjør det når de blir mange og sultne. Da nøkkelarter som steinbit forsvant, manglet rovdyr som holdt kråkebollene i sjakk, og resultatet ble at kråkebollene spiste opp all taren.

– Dette er en økosystemkatastrofe. Til slutt er det så mange kråkeboller at de danner en bevegelig front, sier Norderhaug.

Norderhaug og forskerkollegaene mener at et viktig tiltak for å redde økosystemet i nord er kalkbehandling for å drepe kråkeboller. Men Havforskningsinstituttet jobber med flere metoder for å fjerne kråkeboller. De kan blant annet så ut tare og etablere leveområder med kunstige rev. 

– Vi trenger alle verktøyene i verktøykassa hvis vi skal få tareskogene i nord tilbake, sier Norderhaug.

Flyttet steinbit til marin ørken

Men å fjerne kråkeboller er ikke nok – rovdyrene må også tilbake. Steinbiten, som spiser kråkeboller, har en langsom livssyklus og tåler ikke overfiske, melder HI.

Havforsker Esben Moland Olsen har, sammen med kollega Hans Kristian Strand, gjennomført et forsøk i Porsangerfjorden hvor de satte ut steinbit. Rundt 40 prosent av fiskene ble værende i fjorden, mens resten svømte ut igjen.

– Det er risiko knyttet til slike forsøk, da steinbiten er truet. Vi hentet derfor kun 20 fisk, sier Moland Olsen.

Aktiv utsetting av dyr for å gjenoppbygge bestander er et eget fagfelt innen restaureringsbiologi, men foreløpig er det relativt uprøvd i havet. Likevel, forskerne er godt fornøyde med resultatene så langt.

Marine verneområder kan være nøkkelen

I tillegg til kalkbehandling og utsetting av steinbit, mener forskerne at marine verneområder er viktige for å la naturen gjenopprette balansen. En lavthengende frukt for bevaring av tareskog og dens funksjon er å ta vare på den tareskogen som i dag er intakt.

– Sunne økosystemer har bedre sjanser til å overleve klimaendringene. Om naturen får være i fred, har den en fantastisk evne til å restituere seg selv, sier Norderhaug.