Hvorfor ble sjømatnæringen holdt utenfor?

Sjømatnæringen ble med denne inkluderingen den sjette satsingen, etter havvind, grønnere maritim, helseindustrien, vareproduksjon og design og reiseliv. Men hvorfor var ikke sjømatnæringen med fra starten, gitt at den er Norges største eksportnæring etter olje og gass? Det spørsmålet stiller Christian Chramer, administrerende direktør i Norges sjømatråd. 

Uheldig å stå utenfor

En mulig forklaring kan være at sjømatnæringen lenge har hatt sin egen eksportsatsing og virkemiddel i form av Norges sjømatråd. Dermed har det vært naturlig å rette blikket mot eksportvirkemidler for andre bransjer. At sjømatnæringen i en periode ikke var en del av satsingen, fikk likevel noen uheldige bieffekter. Det handler først og fremst ikke om penger, da alle satsingene bortsett fra havvind har fått relativt beskjedne bevilgninger.

Når sjømaten ikke er på listen av prioriterte bransjer gjennom denne satsingen, har det i flere tilfeller ført til at sjømat har kommet et stykke ned på listen over prioriterte bransjer for den enkelte ambassade, også i markeder der sjømat er vår viktigste eksportvare. 

Har engasjert seg i arbeidet

– Sjømatrådet har sammen med mange andre i næringen engasjert seg i dette og har helt fra oppstarten jobbet for at sjømat må være en del av Hele Norge eksporterer-satsingen. Vi var derfor svært glade da næringsministeren og fiskeri- og havministeren annonserte at sjømatnæringen med tilhørende verdikjede skulle inkluderes som et sjette satsingsområde under paraplyen Hele Norge eksporterer, sier Christian Chramer, administrerende direktør i Norges sjømatråd. Og han fortsetter:

- Ettersom Sjømatrådet er et eksisterende eksportfremmetiltak, med mandat å jobbe for å øke verdien av norsk sjømat, har vi funnet det naturlig å engasjere oss i arbeidsgruppen. Dette fordi vi mener det er viktig at tiltakene som nå også skal inkludere leverandørindustrien til sjømat sees i sammenheng med de aktivitetene vi allerede gjør.

Markedsadgang har prioritet

Videre er det helt sentralt for Sjømatrådet at søkelyset på markedsadgang for sjømat styrkes både hos ambassadene, Mattilsynet, departementer, og ikke minst hos politisk ledelse. Dette handler delvis om økonomiske prioriteringer, men kanskje i enda større grad om fokus. Dette er kanskje den viktigste grunnen til å vi engasjerer oss i dette arbeidet, slår Chramer fast.

Sjømatrådet er til stede i 15 land og har markedsinvesteringer i 27 land. Disse er ikke tilfeldig valgt, men er sammen med næringen definert som de aller viktigste av de 150 landene vi eksporter sjømat til. Felles for disse landene er også at Norges største eksportvare utenom olje og gass, er sjømat.

Bør ha høyeste næringsprioritet

- Vi ser det derfor som riktig at sjømat bør ha høyeste næringsprioritet hos ambassadene, og ved statsbesøk. Hele Norge eksporterer-satsingen handler nettopp om hvilke næringer som skal gis ekstra fokus fra hele vårt virkemiddelapparat, forklarer lederen for Sjømatrådet.

Utviklingen i sjømatnæringen har gjennom de siste 30 årene vært formidabel, og Norge har utviklet en fiskeri- og havbruksleverandørindustri som er det mest avanserte som finnes globalt. Denne næringen har vært helt sentral når det kommer til teknologisk utvikling og har mye av æren for at norsk havbruksnæring er blitt så viktig og suksessrik.

Enormt potensial for vekst

Denne kunnskapen og teknologien har et enormt potensial for vekst både hjemme og ute, og vil i løpet av de neste årene være helt sentral med tanke på å utvikle en enda mer bærekraftig næring. Veksten innenfor global akvakultur er enorm, og her vil norske selskaper som Akva Group, Scale IQ, Skretting, Åkerblå og Stingray, for å nevne noen, spille en sentral rolle.

- Denne delen av sjømatnæringen har ikke et eget Sjømatråd, og det er derfor naturlig at man innenfor Hele Norge eksporterer-satsingen definerer konkrete tiltak som kan tilrettelegge for økt eksport fra denne sektoren. Arbeidsgruppen som vi har engasjert oss i, jobber nå aktivt med å få innspill fra hele næringen på tiltak som kan oppnå nettopp dette, sier Christian Chramer.

I tillegg til et økt fokus på sjømat fra ambassadene og myndighetene, blir det avgjørende å utvikle målrettede tiltak sammen med leverandørindustrien. Målet er klart: Å øke eksporten med 50 prosent innen 2030 for hele sjømatnæringen.