Fiskarlaget sterkt skeptiske til havvindsplaner

 Regjeringen la onsdag frem sin plan for satsing på havvind, og vil etablere 1.500 havvindmøller innen 2040 med en produksjon på 30.000 MW. Dette er nesten like mye kraft som Norge produserer i dag. 

Skeptisk til planene

For fiskerinæringen er det arealbehovet fra havvind som er den kritiske faktoren. Norske fiskere har tidligere stilt spørsmål til grunnlaget som både politikerne og havvindselskapene bruker om havvind-næringens kommende og reelle arealbehov.

– Jeg vil gjerne stole på Støre, men er skeptisk, sier Kåre Heggebø og peker på at debatten om reell sameksistens må bygge på bedre kunnskap om både miljøeffekter, samfunnsøkonomi og ikke minst reelt arealbruk. Norges Fiskarlag har lenge etterlyst avklaringer og kunnskap - før grønt lys blir gitt.

– Etter vår oppfatning haster det nå enda mer med å skaffe tilveie slik kunnskap, slår leder av Norges Fiskarlag, Kåre Heggebø, fast.

Opplever et enormt press

Norsk fiskerinæring er helt avhengig av et rent og rikt hav. Våre fiskerier er også en sentral historisk forutsetning for at Norge i dag har råderett, og dermed mulighet til også å drive annen næring slik som vindkraft, i et sjøareal tilsvarende seks ganger Norges landareal. 

– Fiskerne opplever nå et enormt press for å ta i bruk nye områder til vindkraftformål, særlig i Nordsjøen. Både bunnfaste og flytende turbiner søkes plassert på relativt grunne områder til havs, noe som ofte er sammenfallende med våre aller beste fiskebanker og gyteområder. Vår forutsetning har hele tiden vært at utbygging av vindkraftverk ikke må ødelegge for havmiljøet, viktige gyte- og oppvekstområder eller for fiskernes driftsgrunnlag, konstaterer han.

Mangelfullt kunnskapsgrunnlag

Kunnskapsgrunnlaget om effekter av vindkraft på marint miljø, fiskebestander og fiskerinæring er fortsatt mangelfullt. Ikke minst fører vindkraftanlegg til vedvarende høy støy under vann. Dette kan påvirke vandringer og gyteatferd negativt, særlig for pelagiske arter som sild, tobis og makrell. Fiskere i andre land har erfart at vindkraftverk kan ha stor skremmeeffekt på slike bestander. 

– Dersom en skal oppnå god sameksistens, så må sjøbunnen i aktuelle områder også kartlegges i detalj, fortrinnsvis gjennom MAREANO-programmet, som også inkluderer marinbiologiske undersøkelser. Da vil en på en god måte kunne identifisere og ta hensyn til fiskefelt, gyteområder og marine naturtyper. Etter Fiskarlagets syn må det stilles krav om slik kunnskapsinnhenting før nye vindkraftområder lyses ut, og før konsekvensutredninger gjennomføres. Av den grunn er det svært positivt at regjeringen nå setter av økte ressurser til å innhente slik kunnskap påpeker Jan Henrik Sandberg, seniorrådgiver i Fiskarlaget. 

Hensyn innenfor åpnede vindkraftområder

Fiskarlaget har i utgangspunktet akseptert utbygging av vindkraft i områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. Dette er svært store områder, som tilsvarer en og en halv gang landarealet til Vestfold fylke. Forutsetningen er at det også må tas hensyn til fiske- og gyteområder innenfor disse åpnede områdene. 

Olje- og energidepartementet har nylig hatt på høring et forslag til videre inndeling av Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II i konsesjonsområder. I den sammenhengen slår departementet fast at tobis er en art med særlig viktig funksjon i økosystemet i Nordsjøen, og at det derfor ikke skal bygges vindkraftverk i gytefelt for tobis.

– Etter Fiskarlagets syn er departementets krav om å ta hensyn til tobisbestandene en svært viktig presisering. I vårt høringssvar viser vi nærmere til hvordan gytefeltene kan ivaretas, og til hvordan det kan oppnås best mulig sameksistens innenfor de åpnede områdene, sier Sandberg.