Tareskog.

God tilstand på mange tarefelt

Flere felt i Møre og Romsdal og Trøndelag er klare for høsting av stortare fra oktober, men noen bør vente.

Publisert

Havforskningsinstituttet (HI) har i vår og sommer gjennomført observasjoner på 40 tarefelt med undervannsvideo, ekkolodd og tareprøver for å vurdere tilstanden i taresamfunnene i forkant av den planlagte oppstarten av ny høstesesong på disse feltene 1. oktober.

– Vi har sett på hvordan taren vokser tilbake på steder hvor det har vært mye tarehøsting tidligere og sammenlignet tilstanden her med den i uhøstede tareområder, sier forsker Henning Steen.

Fleste områder i god stand

Undersøkelsen viser at de fleste felt er i god stand, og klare for høsting fra oktober 2024. For å vurdere feltene, har forskerne sett på faktorer som biomassetetthet, vegetasjonshøyde av stortare og forekomster av kråkeboller.

– Tilstanden varierer mellom enkelte felt og kystområder, men vurderes som god på de fleste av de tidligere høstede feltene, sier Steen og legger til:

– Stortarevegetasjonen er naturlig tilpasset røffe fysiske forhold med mye mekanisk slitasje og viser god evne til å restituere seg etter inngrep som tarehøsting.

Fraråder høsting på flere felt

Noen felt i Ørland kommune i Trøndelag har lite stortare og mye kråkeboller. Derfor fraråder havforskerne høsting der kommende sesong.

– Kråkebollene beiter på tareskogen og kan gjøre den mer sårbar. Så for å unngå en ekstra stressfaktor i tillegg til kråkebollebeiting, har vi anbefalt ikke å høste i disse områdene. Dette er uansett områder med moderate forekomster av stortare som heller ikke tidligere har vært særlig aktuelle for høsting, sier Steen.

På andre felt der tarevegetasjonen er kortvokst og har lav biomasse, anbefales det å vente med høstingen til mai 2025 for å gi taren mer tid til å vokse. Stortaren har nemlig sin beste vekstperiode i vinterhalvåret.