Gamle skjellprøver skal vise om varmere vann har påvirket sildegenene
Skjellprøver fra Johan Hjorts tid kan si noe om hvordan genene til NVG-sild har forandret seg de siste 115 årene.
Det var i 1910 at havforskere var ute i båt, 4,5 nautiske mil nord-nordvest for Grip fyr i Møre og Romsdal, for å samle inn prøver av små skjell som sitter på kroppen til norsk vårgytende sild. De putter dem i små papirposer som til slutt ender opp på lageret til Havforskningsinstituttet i Bergen. Der ligger skjellene helt til noen havforskere finner dem frem igjen i 2024, skriver Havforskningsinstituttet i en artikkel.
Domineres av sterke årsklasser
Instituttet drar også frem noen fakta, som at det siden 1910 har gått kraftig opp og ned med NVG-sildebestanden. På 1930- og 40-tallet var bestanden på sitt største. I tiårene etter andre verdenskrig vokste det kommersielle fisket, som endte med en kollaps av bestanden i 1965. Men etter noen år med fiskeforbud, og en solid årsklasse i 1982/83, klarte bestanden å bygge seg opp igjen.
– Vi ser at NVG-sildebestanden blir dominert av enkelte gode årsklasser. NVG-sild kan jo bli 15-20 år gamle, så i dag er det fortsatt den sterke 2016-årgangen som dominerer, sier havforsker Florian Berg.
Kan takke Johan Hjort for prøvene
Nå jobber forskerne med å se hvordan genetikken til NVG-sildebestanden har endret seg de siste 115 årene. Og det er her de nevnte fiskeskjellprøvene fra 1910 kommer inn. Florian Berg og forskerkollega Violaine Dolfo har nemlig klart å ta ut DNA-et fra 1910-prøvene.
– De prøvene er jo fra tiden til Johan Hjort – en av grunnleggerne til Havforskningsinstituttet. Og nå, 115 år senere, bidrar de fortsatt til viktig havforskning, sier Berg. Han slår fast at det er kun Norge som har så gamle skjellprøver, noe vi kan takke Johan Hjort for.
Har varmere vann påvirket genene?
Det spennende blir å se om varmere vann har påvirket genene. Forskerne skal sammenligne resultatene fra 1910-prøvene med nyere prøver, og noe av det de ser etter i analysen er gen-markører som er knyttet til temperatur ved gyting. Egentlig gyter NVG-sild i kaldere vann, men vannet har blitt varmere de siste 100 år. Derfor skal forskerne se på om antall gen-markører knyttet til varmere vann har økt.
– Vi skal rett og slett undersøke genetikken for å se om NVG-sild har tilpasset seg til gyting i varmere vann, sier havforskeren.
