Pingere reduserer bifangst av niser med 54 prosent

Nå lurer forskerne på om nisene vent seg til lydsignalene. De slår likevel fast at effekten av pingere fortsatt er stor, men altså ikke så stor som de tidligere trodde. Det sier sjøpattedyrforsker André Moan om studien som viser at pingere reduserer bifangsten av nise i garn med 54 prosent.

Pinger-påbud siden 2020

Pingere er små akustiske sendere som kan festes på fiskegarnene. Disse apparatene sender ut små «ping» i en spesiell frekvens som gjør at nisene holder seg unna.

I desember 2020 vedtok Nærings- og fiskeridepartementet at det skulle være påbudt å bruke pingere i garnfiske i Vestfjorden fra januar til april.

Før pingerpåbudet døde rundt 2800 niser hvert år i norske fiskegarn.

Blitt vant med lydsignalene?

En av grunnene til at Moan og forskerkollegaene var overrasket over resultatet fra den nye studien, var en tidligere studie med forsøk fra 2018 til 2020. Den viste at pingere reduserte bifangsten med 95 prosent.

Ifølge forskerne kan det være flere forklaringer på de forskjellige resultatene fra de to studiene. Én mulig forklaring er tilvenning. Er nisene blitt vant til pingerne?

– Det er mulig at eksponering over tid har gjort at nisene i området er blitt vant til lyden fra pingerne, og at lydsignalene derfor har mindre effekt nå enn før, sier Moan.

Behov for flere undersøkelser

For lite data er en annen mulig forklaring på den store forskjellen. Den nyeste studien har et mindre omfang (fire måneder og 308 fisketurer) enn den eldre studien (24 måneder og 735 fisketurer).

– Nå er det også blitt vanlig å putte pingerne i agnposer, og feste dem i garnene. Da er det mulig at agnposene kan ha dempet lydsignalene, sier forskeren.

– Den nye studien viser uansett at det er behov for videre undersøkelser. Men samtidig viser studien også at pingerne fortsatt hindrer mye nise-bifangst, legger han til.