Makrell- og økosystemtoktet avsluttes

I løpet av totalt 60 toktdøgn har vi dekket norsk økonomisk sone i Norskehavet fra 62° til 70°N inkludert deler av Jan Mayen-sonen, Smutthavet i internasjonal sone og deler av Svalbardsonen med leiefartøyene «Eros» og «Vendla».

Vår innsats har vært en del av et større internasjonalt tokt med bidrag også fra Island, Danmark og Færøyene. I Jan Mayen-sonen gjennomførte «Eros» en tettere dekning for å kartlegge mengden av lodde.

Vi har samlet inn data fra 127 faste trålstasjoner. Makrell og sild beiter nær overflaten på denne tiden av året og derfor har vi valgt å benytte trål som fisker fra overflaten ned til 30 meters dyp.

På disse stasjonene har vi også undersøkt forhold som temperatur og saltholdighet fra 500 meter opp til overflaten.

En egen planktonhåv har også vært benyttet på de samme stasjonene for nærmere å kunne studere og beskrive «matfatet» til planktonspisende fisk.

Ekkolodd har vært benyttet for i hovedsak å kunne registrere mengdene av sild og kolmule og fartøyene har benyttet ekstra trålhal på dypet for å skaffe seg et overblikk over størrelse av enkeltfisk og aldersfordeling av kolmule.

Når været har tillatt det har våre hvalobservatører samlet inn informasjon om art og antall hval langs kurslinjene.

Hvalobservatørene vurderer også hele tiden hvor gode forholdene er og bruker den informasjonen til å justere i henhold til hvor langt unna man kan oppdage hval. Hvis sikten er svært god observerer man flere hvaler enn om sikten er redusert.

Makrell

Resultatene fra toktet vil allerede om få uker bli tatt i bruk i de årlige bestandberegningene som danner grunnlag for rådgivingen rundt neste års kvoter.

Disse bestandsberegningene utføres av en internasjonal arbeidsgruppe i regi av det Internasjonale Havforskningsråd (ICES) og det er ICES sin rådgivingskomite som godkjenner og oversender rådet til de impliserte forvaltningsmyndigheter i flere land.

Toktet har observerte lavere mengder av makrell enn i fjor.

Detaljerte beregninger fra toktene vil gjøres av forskere fra de land som deltar i toktet og inngå i de påfølgende bestandsberegninger med tilhørende kvoteråd.

Sild

Resultatene for sild (norsk vårgytende sild, NVG) vil bli sammenlignet med tidligere års tokt.

Årsklassesammensetning er bestandig viktig og for sild representerer også geografisk utbredelse et spenningsmoment.

Sildebestanden har gjennom tidene hatt betydelige endringer i hvor den overvintrer og hvor den gyter.

Dette toktet vil bidra til økt forståelse for endring i beiteområder og kanskje gi mer innsikt i årsakene og drivkreftene bak disse endringene i utbredelse. Kun deler av toktet vil bli benyttet siden toktet også dekker Nordsjøen med sild fra andre bestander.

Årets tokt var dominert av 8 år gammel sild (2016-årsklassen), med relativt beskjedne innslag av yngre årsklasser. I den forbindelse må nevnes at toktet ikke dekker oppvekst og beiteområder for ungsild i Barentshavet.

Den samme arbeidsgruppen som lager bestandsberegninger for makrell, vil også lage slike beregninger for nvg-sild. Dette toktet blir for tiden ikke benyttet som grunnlag for bestandsberegningene.

Lodde

«Eros» har som en del av toktet hatt en tettere dekning med kurslinjer i Jan Mayen-sonen for å kartlegge mengden med lodde. Området var i år dominert av sild uten observasjoner av lodde. 

Kolmule

Norskehavet er beiteområde for oppvoksende kolmule.

Dette toktet kan gi en pekepinn på årsklassestyrken av ett og to år gammel fisk og vil kunne bidra betydelig til å kunne forutsi bestandsgrunnlaget for kolmulefisket i de kommende år. Dette har en vesentlig betydning siden årsklassevariasjonen er betydelig i denne bestanden. 

Plankton

På alle de 127 faste trålstasjonene ble det tatt stikkprøve ved hjelp av svært finmasket håv. Når fiskebestandene beregnes og oppgis i millioner av tonn vil mengden av plankton måles i mange titalls millioner tonn.

Dette er maten til målartene i toktet og endringer i de enorme planktonmengdene kan slå ut i endret vekst og ikke minst endringer i rekruttering til fiskebestandene.

Gjennomføring av tokt

Effektiv gjennomføring av tokt forutsetter at arbeidet pågår døgnet rundt. Både toktdeltagere og mannskap arbeider 24 timer i døgnet fordelt på to skift og det kan til tider være krevende.

På dette toktet har det stort sett vært godt vær og gode forhold.

Toktet er gjennomført med innleide kommersielle fiskefartøy. Samarbeidet har vært eksemplarisk og vi ønsker å takke mannskapene på «Vendla» og «Eros» for innsatsen og samarbeidsviljen som ble vist.