Havforskningen: Slik blir et kvoteråd til
Det er mye arbeid som ligger bak før forskerne kommer med sitt kvoteråd. Til slutt er det politikerne som bestemmer hvor mye det er lov å fiske av de ulike fiskeslagene.
De aller fleste fiskearter som beskattes i Norge, er kvotebelagte i en eller annen form. Her forklarer Havforskningsinstituttet hvordan kvoterådene for de forskjellige artene blir til.
Samler inn data på tokt
Hvert år samler forskerne inn informasjon om de ulike fiskebestandene fra egne tokt (fiskeriuavhengige data) og fra kommersielt fiske (fiskeriavhengige data).
HI har en rekke tokt til samme tid hvert eneste år. Fra toktene samles det inn ulike prøver, for eksempel stikkprøver fra sjøen som vurderes opp mot data fra ekkolodd, og prøver av fisk som blir aldersbestemt. Fra fiskeriene samles det inn stikkprøver for å bestemme størrelses- og aldersfordeling på det som blir fisket. Fangststatistikk (fangst i tonn for ulike flåtegrupper) kommer fra Fiskeridirektoratet.
Beregner fiskebestandene
Forskerne samarbeider med forskere fra andre land for å beregne størrelsen på de ulike fiskebestandene. Dette samarbeidet skjer i ICES, som er det internasjonale rådet for havforskning. Metodene og datagrunnlaget som brukes i bestandsvurderingene blir reviderte med jevne mellomrom. Dette skjer fordi metodene videreutvikles og det kan komme nye datakilder og/eller revisjoner av eksisterende dataserier.
De fleste fiskeriene i Norge er styrt av en forvaltningsstrategi med en tilhørende høstingsregel. Forskerne vurderer gytebestandenes reproduksjonsevne, det vil si om bestandene har et nivå som vil gi god, redusert eller dårlig rekruttering (nye generasjoner fisk). I tillegg beregnes fiskedødeligheten, altså hvor mye som fiskes av bestanden, og om bestanden høstes bærekraftig eller ikke.
Kvoterådene blir gitt
Når forskerne i ICES er enige om størrelsen på bestandene, gir de kvoteråd. Det er arbeidsgrupper i ICES, som for eksempel WGWIDE (se faktaboks), som beregner bestandene. Kvoterådene blir gitt av ACOM (Advisory Committee), som er ICES’ rådgivende komité.
Hvert år kommer det kvoteråd for fiskebestandene i Norskehavet, Nordsjøen og Barentshavet, som er havområdene rundt Norge. På forsommeren kommer rådene for nordøstarktisk torsk (skrei), norsk kysttorsk, nordøstarktisk sei, nordøstarktisk hyse, nordøstarktisk blåkveite, nordsjøsild, vanlig uer, snabeluer, og torsk, sei og hyse i Nordsjøen.
Om høsten kommer rådene for makrell, vestlig taggmakrell (hestmakrell), norsk vårgytende sild, kolmule, tobis, øyepål og lodde i Barentshavet.
Etter kvoterådet: nasjonale og internasjonale forhandlinger
Hvert enkelt land vurderer også kvoterådene før de skal i politiske forhandlinger med andre land. Mange land deler på fiskebestandene, for eksempel fisker både Norge og Russland på nordøstarktisk torsk. Da må landene bli enige om hvor stor kvote hvert land skal få.
Kvoten er en faglig anbefaling, og landene kan vedta større eller mindre kvote enn det som rådet tilsier.
Hvert land må også fordele kvoten mellom ulike flåter, og bestemme hvordan fisket skal skje, for eksempel i visse perioder, bruk av type redskap etc. Det meste av dette er fast bestemt fra år til år, men en del tilpasninger av reguleringene blir gjort årlig. I Norge er det Nærings- og Fiskeridepartementet som vedtar og fordeler kvotene for de ulike fiskebestandene.
1. januar begynner kvoteåret. Da vet fiskerne akkurat hvor mye de kan fiske av de ulike bestandene i det kommende året.
