Nye arter på vei inn i norske farvann

– Noen steder ser vi at det var opp mot 70 prosent penselkrabbe i forhold til vår egen strandkrabbe, sier havforsker Vivan Husa, som er ekspert på fremmede marine arter.

I år har hun overvåket en rekke havner for fremmede marine arter. Og artene lar ikke vente på seg.

Reproduserende penselkrabbe

I utgangspunktet var havforskerne på jakt etter to nye typer krabbe: Den asiatiske strandkrabben Hemigrapsus sanguineus og penselkrabben Hemigrapsus takanoi. I tillegg har de kartlagt ullhåndskrabben Eriocheir sinensis i Drammensfjorden og ved utløpet av Glomma. 

– Vi har tatt en rekke DNA-prøver i elvene, så disse prøvene skal vi se nærmere på utover høsten, sier Husa.

Og de fant store mengder av den asiatiske penselkrabben, Hemigrapsus takanoi. Allerede i 2022 ble det klart at den hadde spredd seg til hele Oslofjorden.

Asiatisk strandkrabbe er funnet sporadisk på flere lokaliteter i Oslofjorden (Foto: Kjetil Windsland)

Kartla med overflatesvømming

Under kartleggingen hadde havforskerne satt mer enn 90 teiner med ganske labert resultat. Derfor var de ikke helt sikre på om noen av disse krabbene faktisk var i Oslofjorden.

– Det var nok metoden vår som feilet litt. For jeg tror ikke disse krabbene liker å klatre inn i teiner, sier Husa og legger til: 

– Senere da jeg satt på laben for å undersøke dem nærmere, krøp det ut masse små krabber som så ut som små flått.

Da dro de tilbake med snorkel, var resultatene oppsiktsvekkende. På flere stasjoner var opp mot 70 prosent penselkrabbe i forhold til den vanlige gråkrabben vi er mer vant til.

– Det heter seg at artene ikke er etablert før de reproduserer seg. Og penselkrabben, den reproduserer seg. Vi fant mange hunner med rogn i alle størrelser, sier Husa.

I denne omgang fant forskerne kun ett eksemplar av den asiatiske strandkrabben, så for øyeblikket dominerer penselkrabben Oslofjorden.

Har funnet to nye dørstokkarter

I tillegg fant havforskerne to nye dørstokkarter: Muslingen Rangia cuneata som i utgangspunktet lever i Mexicogulfen, og anemonen Diadumene lineata.

– Det betyr at det er funnet tre nye dørstokkarter langs kysten vår på bare noen uker, sier havforsker Vivian Husa.

Tidligere i august fant også dykkere sjøpungen Perophora japonica utenfor Egersund.

Den fremmede muslingen Rangia cuneata ble funnet i store mengder i Frierfjorden og Voldsfjorden. (Foto: Rudolf Svensen)

Musling fra Mexicogulfen

Husa har tidligere fått tips om døde skjell i fjæren som kunne ligne muslingen Rangia cuneata. Nå kan hun bekrefte at det er den ovale muslingen de har funnet i Oslofjorden.

– Vi fant levende skjell på alle stasjonene. De er opprinnelig fra Mexicogulfen, så det er litt rart at de lever her, sier Husa.

Hun mistenker at også denne har kommet med ballastvann til våre farvann for mange år siden. Flere fremmede arter haiker nemlig til Norge.

– De største skjellene var nok rundt fem år, og vi fant alle årsklasser nedover, fortsetter hun.

Den andre arten er anemonen Diadumene lineata.

Denne har kun vært observert to ganger tidligere, utenfor Egersund i 2010 og på Fornebu i 2021. 

– Denne fant vi ganske mye av på bryggene i to småbåthavner på Malmøya i Indre Oslofjord. Så det er tydelig at også denne arten er etablert i området. 

Den fremmede anemonen Diadumene lineata var tallrik på brygger på Malmøya og Ormøya i Oslofjorden. (Foto: Vivian Husa).

Har fokusert på Oslofjorden

I 2023 foreslo Miljødirektoratet en overvåking av 34 norske risikohavner, inkludert to på Svalbard. En så omfattende overvåking er ikke kommet i gang, men Miljødirektoratet har sammen med Havforskningsinstituttet startet i mindre skala. – I 2024 har vi konsentrert oss om å overvåke fremmede marine arter i Oslofjorden og havnene Oslo, Drammen, Fredrikstad, Horten, Larvik og Kragerø. Det er viktig å finne ut om de er der, for å kunne iverksette tidlige tiltak. Vi vil fortsette å overvåke også i 2025, sier miljødirektør Ellen Hambro.