Hummer i reservat vokser raskere
Hummer vokser raskere i reservater enn i områder der det pågår fangst. Dette er det litt overraskende funnet i en fersk studie fra Havforskningsinstituttet og Universitetet i Agder.
Publisert
Sist oppdatert
Forskerne trodde at hummer i reservat, der det er stor hummertetthet og dermed også stor konkurranse om ressursene, ville vokse langsommere enn individene i de områdene der det pågår fangst. Det viste seg ikke å stemme. I realiteten var det motsatt.
Størst forskjell for hunnene
Arbeidet ble ledet av forsker Tonje Knutsen Sørdalen fra Universitetet i Agder. Sammen med Kim Halvorsen og Esben Moland Olsen fra Havforskningsinstituttet undersøkte hun hvor ofte hummeren skiftet skall og hvor mye de økte i kroppslengde for hvert skallskifte i tre reservater i Skagerrak og i områder åpent for fiske. Totalt har det blitt fanget inn, merket og fanget inn igjen 2303 hummer gjennom 14 år.
Tonje Knutsen Sørdalen forteller i en kommentar til Kystmagasinet at vekstforskjellen var størst for hunnene, til tross for at hannene rent biologisk vokser raskere enn hunnene.
– Hunnene i reservatene vokste raskere sammenlignet med i de åpne, fiskede områder. De skiftet skall oftere og vokste mer per skallbytte enn hannene, forteller hun.
Hannene i reservatene vokste også raskere enn i de åpne, fiskede områdene.
– Hannene viser samme trend, men det var en mindre forskjell. Hannene vokser mer per skallskifte, men bytter ikke nødvendigvis skall oftere.
– Så funnet gjelder hummer generelt, men det mest spennende er jo den tydelige forskjellen hos hunnene.
Størrelsesselektiv fangst
Forskerne tror denne vekstforskjellen mellom områdene henger sammen med at både jakt og fiske er størrelsesselektive, det vil si at man først og fremst velger de største individene og mindre individer blir igjen. Dessuten tror de at den hummeren som er mest sulten og trenger mest mat også vil være mest tilbøyelig til å oppsøke de agna teinene. Dermed blir de store hummerne med høyest vekst sortert ut, mens mindre og mer saktevoksende individer blir tilbake i bestanden. I reservatene, der det ikke pågår fangst, vil denne faktoren være eliminert, og til tross for større konkurranse om matressursene, vil både størrelsen på hummeren og veksten i disse områdene være gjennomsnittlig høyere. Det var nettopp dette forskerne også fant.
I prosjektet veide forskerne også et representativt utvalg av hummer og laget en nøkkel som viste kilo per lengde for alle hummerne de fanget, en CPUE kurve, det vil si en kurve som viste fangst per innsatsenhet. Trenden var klar.
Trenden viser at det har blitt mye mer hummer i kilo i reservatet, forteller Sørdalen og viser til den statistiske oversikten som de har laget som viser at mengden hummer i kilo har økt betraktelig i de tre reservatene sammenliknet med områdene åpent for fiske, noe som ifølge henne betyr at hummeren har blitt flere og også har blitt gjennomsnittlig større.
Større tetthet
Det betyr at hummertettheten i de tre reservatene har steget betydelig etter 14 års beskyttelse mot intensivt størrelsesselektivt hummerfiske.
Agder-forskeren forteller videre at mer hummer på et område jo også betyr mer konkurranse om mat og plass, og da kunne man tenke seg at veksten deres ville avta, slik man har sett i noen fiskebestander.
– Vi testet om høy CPUE legger en demper på vekst, men det fant vi ikke hold for at den gjorde, forteller hun.
Stor oppmerksomhet
Sørdalen forteller at funnene deres er veldig interessante og at de har fått mye oppmerksomhet over store deler av verden, både i Europa, Japan og USA. Studien er omtalt blant annet i The Economist og Nature.
– Det at fiske kan ta ut rasktvoksende individer har blitt vist før i eksperimenter. For eksempel har en sett at kreps som vokser raskere også har høyere sannsynlighet for å gå etter maten i en teine, forteller hun og synes det gir god mening.
Vokser du mye så blir du kanskje mer sulten, men vi kan også snu det rundt: er du tøff nok så tar du også risikoen ved å gå etter matkilder og da vokse du raskere, påpeker hun. Det er altså en adferdskomponent her som er utrolig spennende og vi må ned i biologien til hummeren for å forstå hva som skjer. I tidligere studier har vi vist at hanner med spesielt store klør, som er et maktsymbol, oftere går inn i teinene etter agn.
Sultne alfahanner
Årsaken til det kan rett og slett være at de er sultne alfa-hanner som jager vekk mindre konkurrenter.
– Det er iallfall lett å tenke seg at alle tilfeller hvor åte, agn eller sluk brukes så er det rom for å selektere på de individene som vokser raskere, mener hun og tror absolutt at funnene deres kan generaliseres til ikke bare å gjelde hummer.
– Den gode nyheten er at nullfiskeområder og reservater ivaretar alle veksthastigheter og sikrer de ulike strategiene, fastslår havforskeren fra Agder-universitetet.
Forskerne konkluderer med at dette funnet også kan forklare den hurtige gjenopprettingen av størrelsesstrukturen etter opprettelsen av reservatene.
Hvis uttaket av rasktvoksende dyr er et utbredt fenomen i fiskerier generelt, kan effektiviteten av reservatene som forvaltningsredskap være større enn forventet i øyeblikket, konkluderer forskerne i tidsskriftartikkelen.
