Havforskningen på haifiske: – Maken til styrke har jeg aldri opplevd
– Det var enorme krefter i spill. Maken til styrke har jeg aldri opplevd tidligere, og vi har merket makrellstørje som veier flere hundre kilo, sier forskeren.
Håbrann er en hurtigsvømmende hai, i familie med den fryktede hvithaien. Den er utbredt langs det meste av norskekysten og i andre nordlige farvann. Den kan bli vel 3 meter lang og veie mer enn 200 kg. Den er omtrent halvparten så stor som hvithaien, men likevel et imponerende syn.
Mens havforsker og merkeekspert Keno Ferter satt i møter for å diskuterte fremgangsmåter for å merke håbrann, meldte flere turistfiskebåter i Lofoten fra om at haien nå bet hyppig på kroken.
– Vi hev oss på neste fly til Lofoten, forteller Ferter.
Store krefter
Ferter og hans kolleger har lang erfaring med å merke ulike arter av «havets storvilt». Selv har han merket alt fra storsei til makrellstørje på flere hundre kilo, og vært med på merking av makrellhai i Australia og den enorme haien brugde i Norge tidligere i sommer.
– Det var enorme krefter i spill. Maken til styrke har jeg aldri opplevd tidligere, og vi har merket makrellstørje som veier flere hundre kilo. Opplevelsen var både skremmende og spennende. Håbrann har mange og skarpe tenner, de skal man ha respekt for, forteller Ferter.
Det er ikke lov å drive målrettet fiske etter håbrann i Norge. HI har dispensasjon til dette.
Krevende jobb
For å merke håbrann må man først og fremst få den til å bite på kroken, før man må klare å sveive den inn. Kraftige fiskestenger, sterkt snøre, wire og hel fisk som agn må til. Med god hjelp av erfarne fiskeguider ved Nordic Sea Angling i Lofoten, lyktes forskerne etter 2 dager å få en håbrann på kroken og opp til båten.
Men den vanskeligste delen av jobben gjenstod. For hvordan får man en uvillig hai på over 100 kilo til å være i ro lenge nok til at merket kan festes i ryggfinnen?
– Vel, det er ikke lett! For å holde haien i ro legger vi tau rundt magen, like foran ryggfinnen, slik at den ligger inntil båten mens vi jobber. Håbrannen vi fikk, var rundt 2,5 meter og veide minst 100 kilo, sier Keno Ferter.
Kom i mål til slutt
Etter hvert måtte haien til pers.
– Den kjempet godt fra seg, og det tok litt tid før vi lyktes, med prøving og feiling. Heldigvis kom vi i mål til slutt og er svært fornøyde med å ha fått merket en håbrann. Vi mistet også en annen hai i oppløpet, men har nå lært mye før neste gang vi skal ut, forteller Ferter.
Ulike fiskearter har nemlig sin helt egen atferd som gjør at forskerne må tilpasse strategien.
– Makrellstørja blir for eksempel helt rolig bare vi klarer å få hodet dens over vann. Håbrann klikker i vinkel av det samme, forklarer forskeren.
Haier på farten
Satellittmerkingen av håbrann og brugde utenfor Lofoten er del av prosjektet Sharks on the Move, eller Haier på farten, som undersøker vandrende hai som håbrann, brugde og pigghå. Målet er å lære mer om nåværende og fremtidig utbredelse av disse tre artene i norske farvann, blant annet ved merkeforsøk og datamodellering.
– Håbrann er kjent for å være svært mobil og i stand til å bevege seg tusenvis av kilometer over hele Atlanterhavet, men vi vet dessverre altfor lite om hvor de oppholder seg i norske farvann og hvordan de vandrer, sier haiforsker og prosjektleder Claudia Junge.
Om et halvt år skal satellittmerket poppe opp og sende hjem data fra den første merkede håbrannen (se faktaboks om merkene). Forskerne har som mål å merke minst 10 håbrann og 5 brugder innen utgangen av 2023. Blant annet med merker som gjør det mulig å følge vandringen i sanntid.
