NVG-sild er spesielt sårbar når det gjelder fremtidige olje- og gassaaktiviteter.

Ønsker ikke oljeboring i sårbare områder

Havforskningsinstituttet går mot at det åpnes for olje- og gassaktiviteter i blokker som overlapper med dærlig verdifull og sårbare omrder med korall- og svarmforekomster.

Publisert

Dette kommer frem i et ferskt høringssvar til Energidepartementet om tildeling av forhåndsdefinerte område 2025. Havforskarane peker på behovet for økosystembasert forvaltning.

– Det bør tas spesielt hensyn til økologisk og kommersielt viktig arter, seier forskingsdirektør Geir Huse, som legger til at Norsk vårgytande sild (nvg-sild) er en slik art. 

Havforskningsinstituttet peker på at fisk i tidlige livsstadium er særlig sårbare for oljesøl. I høringssvaret pekar havforskerne på at Mørebankene tidlegere har vært et hovedgytefelt for nvg-sild, og kan bli det igjen. Flere av oljeblokkene overlappar med det som tradisjonelt har vært drivbaner for sildelarver. De siste fire årene har nvg-silden gytt lenger nord enn før, utelukkende fra Røstbanken og nordover.

– Siste mengdemåling av ungsilden, den som er fre 0 til 4 år gammel, var i september 2024. Da var der rekordstore mengder med sild over store områder i Barentshavet som overlappar med mange av de foreslåtte TFO-områdene der, seier Huse.

HI anbefaler videre at det må tas hensyn til bunnhabitatene i alle områder som blir opnet for leting og produksjon av olje og gass, noe som betyr at det må gjøres en kartlegging av sårbare bunnhabitat før lete- og utbyggingsaktiviteter starter, bruk av best mulig teknologi for å begrense fysiske skadevirkninger, minimering av utslipp av olje og kjemikalier og fremskaffing av dokumentasjon av eventuelle skadevirkninger. 

I høringssvaret peker Havforskningsinstituttet på at petroleumsutvinning før bli vurdert som en del av en økosystembasert forvatning, og ikke isolasjon som i dag. Vurderingene bør ta høyde for den samlede påvirsningen, slår Havforskningsinstituttet fast.