Vannet langs norskekysten blir mørkere
Når vannet i norske fjorder blir mørkere, skaper det store biologiske ringvirkninger. Det jobber HI-forskere med å finne ut mer om.
Publisert
Sist oppdatert
– Vannet langs kysten blir mørkere, det blir mindre lys tilgjengelig lenger nede i vannsøylen. Og det har en biologisk konsekvens. Det sier havforsker Lars-Johan Naustvoll.
Påvirker hele næringskjeden
Denne formørkingen av kystvannet gir mange følgefeil. For det første påvirker det planteplanktonet i fjordene. Planteplankton er, som planter flest, helt avhengig av sollyset.
– Disse mikroalgene flyter ofte mellom null og 12 meters dyp. Men med redusert lysmengde i vannet, kan de bare vokse i et tynnere lag nærmere overflaten, sier Naustvoll.
– Dermed får planteplanktonet mindre areal å vokse i, og den totale biomassen vil kunne bli redusert, legger han til.
Mindre planteplankton betyr mindre mat til dyreplanktonet. Og mindre dyreplankton betyr mindre mat til fisken.
– Sånn fortsetter følgefeilen oppover i næringskjeden, sier havforskeren.
Konkurransefortrinn for manetene
Når det blir mørkere nede i vannet, blir det også dårlige arbeidsbetingelser for fisk som bruker synet sitt for å finne mat – som torsken.
– Da vil det vi kaller ikke-visuelle rovdyr, som maneter, få bedre konkurranseforhold. Maneter kan rett og slett få et fortrinn i forhold til fisk, sier Naustvoll.
– Å gå fra et fjordsystem som er fiskedominert til manetdominert har vi ikke lyst til, legger han til.
Kommer med bekker og elver
Det er flere grunner til at kystvannet har blitt mørkere de siste 20 årene. Mye av det handler om elver.
– Det kommer blant annet mye organisk materiale, det vi før kalte humus, fra nedbørsfelt og landjord. Og så renner partiklene ned i bekken, videre i elva før de til slutt havner i sjøen, forteller Naustvoll.
