Havbruksmeldingen: En tapt mulighet

▪ Mangler krav om oppdrett i lukkede anlegg

▪Løser bare liten del av miljøbelastningen fra oppdrett

▪ Savner forbud mot torskeoppdrett

▪ Ingen grep mot miljøfarlige kjemikalier og kloakkutslipp

– Regjeringen misbruker dessverre muligheten til å virkelig sette en ny og bærekraftig kurs, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

– Det haster å få kontroll på lus, utslipp og rømming fra norsk lakseoppdrett. Dessverre angir havbruksmeldingen svært få reelle grep og tiltak for å endre kursen raskt nok og ambisiøst nok, sier Gulowsen.

Regjeringen la i går fram en lenge etterlengtet havbruksmelding. Naturvernforbundet hadde forventet krav om oppdrett i lukkede anlegg og målrettede tiltak for å redusere det store miljøpresset som næringa utgjør på villfisk og kystmiljø.

I dag bidrar norsk lakseoppdrett til nedslamming av fjorder og kyst, spredning av miljøgifter og lakselus, samt rømming av oppdrettsfisk. I tillegg har næringen et stort dyrevelferdsproblem med høy dødelighet for fisken i merdene.

Havbruksmeldingen løfter fram mange viktige miljøutfordringer og problemstillinger og er basert på et solid kunnskapsgrunnlag. Det er noen positive signaler i meldingen. Regjeringen erkjenner for eksempel behov for strengere kontrollsystem knyttet til lakselusproblemet, som utgjør en massiv trussel mot villlaks, sjøørret og sjørøye.

I meldingen foreslås det såkalte trafikklyssystemet erstattet med kvoteordninger for lakselus. I dag styres oppdrettsproduksjonen etter et system basert på dødelighet fra lakselus på villaks. I områder med rødt lys må oppdretterne redusere produksjonen, gult lys gir ingen endring, mens produksjonen kan økes i områder med grønt lys.

I havbruksmeldingen vil regjeringen i realiteten fjerne gult og rødt lys i trafikklyssystemet og heller regulere påvirkning på villaksen med en samlet lusekvote for hvert enkelt produksjonsområde. Denne kvoten skal settes slik at området holder seg under 10 prosent dødelighet på vill laksefisk. Dette vil tilsvare dagens grønne trafikklys.

– Dette kan være et viktig grep for å redusere det enorme luseproblemet som dreper villfisk i mange fjorder. Tidsaspektet for omlegging er også avgjørende. For vill laksefisk må lusepresset reduseres betydelig og raskt siden dødeligheten allerede truer artene, sier Gulowsen.

Regjeringens forslag i havbruksmeldingen vil i realiteten fjerne gult og rødt lys i trafikklyssystemet og heller regulere påvirkning på villaksen med en samlet lusekvote for hvert enkelt produksjonsområde. Denne kvoten skal settes slik at området holder seg under 10 prosent dødelighet på vill laksefisk. Dette vil tilsvare dagens grønne trafikklys.

Naturvernforbundet mener at grepet med å fjerne produksjonsvolum-grensene (biomasse-taket) så lenge aktørene holder seg innenfor lusekvotene er spennende og et solid håndslag til aktørene som produserer miljøvennlig og ønsker å øke produksjonen.

– Vi hadde også forventet at regjeringen presenterte en ambisiøs plan for å flytte dagens produksjon i åpne oppdrettsanlegg over i lukkede nullutslippsanlegg. Nå frykter vi at vi igjen kan få mellomløsninger som reduserer ett problem, men der alle andre miljøproblem er like ille som før og faktisk kan forsterkes med dette systemet, sier Gulowsen.

Dagens farlige og ukontrollerte eksperiment med torskeoppdrett i åpne anlegg sier regjeringen lite om. I dag kan oppdrettstorsken gyte i merdene noe som gir kritisk genetisk påvirkning på lokale kysttorskbestander. Samtidig er det mye ukontrollert rømming og sykdomsproblemer. Både nordsjøtorsk- og kysttorskbestandene sør for 62 breddegrad er i en kritisk dårlig tilstand.

– Vi er svært skuffet over at regjeringen ikke forbyr torskeoppdrett. Regjeringen åpner for å «fjerne begrensningen på art i akvakulturtillatelser». Dette kan virke logisk om det hadde dreid seg om å åpne for samdrift med for eksempel tare, tunikater eller blåskjell. Dersom «artsbegrensing» faktisk betyr at forvaltningen vil stå uten virkemidler til å hindre torskeoppdrett, så er forslaget svært uansvarlig, sier Gulowsen.

Meldingen innfører heller ingen grep mot miljøfarlig kjemikaliebruk. Problemene med bruk av svært miljøfarlige kobber- og PFAS-baserte bunnstoff-midler til impregnering av merder blir bare så vidt nevnt i meldingen, men ikke adressert videre på noen måte.

I 2022 ble det brukt 200 tonn svært farlig, PFAS-basert tralopyril, og 400 tonn kobberimpregnering, uten miljøkonsekvensvurdering. Det samme gjelder betydelige utslipp og spredning av miljøgifter fra fôret gjennom urenset fiskeavføring. De fleste forstår at dette er dårlig for fjordmiljøet vårt, og det er oppsiktsvekkende at regjeringen ikke foreslår tiltak.

– Meldingen adresserer heller ikke det enorme problemet med utslipp av kloakkslam, fosfor og nitrogen på avveie gjennom bruk av åpne merder, eller hvor verdifulle disse ressursene ville vært som bidrag i biogassproduksjon eller gjødsel dersom det fantes et rammeverk for å hindre utslipp, sier Gulowsen.

Dyrevelferd og dødelighet er et stort problem i dagens oppdrett med åpne anlegg der mange titalls millioner oppdrettslaks dør på grunn uholdbar og dårlig dyrevelferd. I tillegg dør mye fisk og andre arter i kystmiljøet som følge av oppdrett. En avgiftsordning for fisk som forsvinner gjennom rømming eller død foreslås innført. Det er usikkert hvordan detter er tenkt og hvordan det vil virke siden tiltaket er lite spesifikt og basert på næringas egen rapporteringsvilje.