Vanlige og uvanlige haiarter i norske farvann

- Eldgamle, marmorerte eller selvlysende. Les deg opp på bruskfisk i den store hai-manualen. Noen av dem er faste innbyggere som vi ser året rundt, mens andre er sjeldne besøkende som dukker opp fra fjerne havområder, skriver Pauline Paolantonacci.

Havforskningsinstituttet lar med denne artikkelen leserne blir mer kjent med noen av de vanligste bruskfiskartene som svømmer i norske farvann. Og den første på listen er brugde, som er den nest største fiskearten på kloden, etter hvalhaien. Denne imponerende skapningen vokser sakte, men kan bli over 13 meter lang. Med sin kjegleformede snute og enorme munn er den lett å kjenne igjen. 

Håbrann er en annen kjent art for mange fiskere, som av og til havner i fiskeredskap og som er brukbart betalt. Dette er vår største hurtigsvømmende rovhai, og den er i samme familie som den fryktede hvithaien. Håbrannen er den vanligste arten i håbrannfamilien, også kalt makrellhaier, i nordlige farvann. Den er utbredt i hele Nord-Atlanteren og Middelhavet, men også langs norskekysten til det sørøstlige Barentshavet, skriver Havforskningsinstituttet.

Pigghå er blant de vanligste bruskfiskartene i verden, også langs hele norskekysten. Den har en verdensomspennende utbredelse. De svømmer i store stimer, der hannene og hunnene, samt de store og små, holder seg i egne grupper. 

Denne haiarten har blant de lengste svangerskapsperioder vi vet om. Hunnene går gravide i opptil to år, og føder mellom 7 og 20 unger i hvert kull. Men selv etter fødselen tar det lang tid før de er klare til å reprodusere selv. Pigghåene blir ikke kjønnsmodne før de er mellom 10 og 20 år gamle. 

Av andre arter kan nevnes håkjerring, skater, gråhai, svarthå, småflekket rødhai, hågjel og havmus. Både havmus og svarthå er godt kjent blant kystfiskere som driver med linefangst. Det ligger mye mer info om de ulike haiartene på Havforskningsinstituttet sin nettside: 

https://www.hi.no/hi/nyheter/2025/februar/dette-er-haiene-som-lever-i-norge