Pelagisk forening: – Tilbakefall til grunnkvoter kommer flere til gode
– Dersom tilbakefall av strukturgevinst går til både grunnkvoter pluss strukturkvoter, så er det de største kvoteeierne og et fåtall fartøy som er vinnerne.
Det skriver Pelagisk forening i en pressemelding.
– I forbindelse med behandlingen av kvotemeldingen mener Pelagisk Forening at næringen må stille noen grunnleggende spørsmål om hvordan vi vil at næringen skal se ut i fremtiden.
VIl ha fiskereid flåte med spredt eierskap
Nå stiller de spørsmål ved om det er mer strukturering som skal til.
– Har vi behov for mer strukturering og kan vi risikere å sitte igjen med neste bare store, fiskeriselskap med superprofitt? Til grunn for Pelagisk Forenings høringssvar ligger målet om fiskereid flåte med spredt eierskap. Det er og en av grunnene til at vi ber om tilbakefallet av strukturgevinst går til grunnkvotene, sier daglig leder Mariann Frantsen i Pelagisk forening.
– Tilbakefall til grunnkvote er også i tråd med forarbeider og Stortingsmeldingen fra 2006-2007 som gav tydelig uttrykk for at strukturgevinsten skulle tilbake til grunnkvoter. At inngåtte avtaler må holdes, tror vi de fleste er enige i. Vi kjenner til at noen har en oppfatning om at gevinst skal fordeles til grunnkvoter pluss strukturkvoter, lignede ved avkortning. Men vi mistenker at dette er en oppfatning som har fått spre seg i næringen uten dette likevel er riktig forståelse, sier Frantsen.
Sentralisering av kvoter
Pelagisk Forening har blant annet sett på alle 72 ringnotfartøy. I 2028 vil 42 fartøy, over halvparten av ringnotfartøyene, ha fordeler av tilbakefall til grunnkvoter.
– I 2033 har dette tallet steget til 55. Altså vil 76 prosent av ringnotflåten være best tjent med tilbakefall til grunnkvoter. Mariann Frantsen sier dette er tall og utregninger som burde vært en del av høringsnotatet.
Hvordan tilbakefallet av strukturgevinsten skjer har også betydning for geografisk fordeling av strukturgevinsten.
– Våre utregninger gjør at vi frykter at tilbakefall til både grunn- og strukturkvoter vil gi økt sentralisering, og at stadig større andel av kvotene kan samles på stadig færre fartøy og stadig færre hender. At Pelagisk Forening ikke ønsker det, og heller vil bevare en fiskereid og spredt flåte, burde ikke være en overraskelse for noen.
Kvotetak flyttes
Kvotetaket for flere av gruppene er relativt. Ved strukturering blir ikke kaken blir større. Men kakestykkene blir færre og større.
– Dersom det tillates ytterligere strukturering etter at gevinsten er fordelt, vil man i teorien kunne strukturere flåtegruppene tom for fartøy. Dersom strukturgevinsten legges oppå gjenværende kvoter, vil enkelte fartøy komme over kvotetaket, de første allerede i 2026. Dette skjer både ved fordeling på grunnkvoter og på grunn- og strukturkvoter. Det er derfor viktig at det før den tid blir avklart hvordan fordelingen skal skje, og hva som skal skje med kvotetaket. Vårt ståsted er som før; kvotetaket og eierkonsentrasjonsreglene bør beholdes på dagens nivå. Derfor må vi ta den grunnliggende diskusjonen om hvordan vi vil at næringen skal se ut i fremtiden, avslutter hun.
