Rødlisten overser genetisk artsvariasjon

Den genetiske «miksen» i en bestand påvirker hvor tilpassingsdyktig arten er. Uten kunnskap om dette, så kan man ikke vurdere om arten vil ha mulighet til å tilpasse seg en økt belastning, som til for eksempel fra klimaendringer. 

– Det betyr at viktig biologisk mangfold kan gå tapt, uten at vi vet det, slår forskeren fast i en artikkel på HI sin nettside med tittelen «En torsk er ikke bare en torsk – men det tar ikke rødlisten høyde for. Norderhaug slår også fast at stort «internt» mangfold i en bestand, kan bety at arten stiller sterkere i møte med raske klimaendringer.

Skrei, kysttorsk, nordsjøtorsk, fjordtorsk. Nei, det er ikke så enkelt som at en torsk er en torsk. Det er flere varianter. Og ikke nok med det. I fjorder og viker langs norskekysten finnes det bestander som er tilpasset det lokale miljøet. Alle arter tilpasser seg miljøet de er i.

– I områder som ligger litt for seg selv, som inne i fjordene våre, kan bestandene leve ganske isolert fra hverandre, og i litt ulike miljø. Når de så tilpasser seg sitt lokale miljø, blir de faktisk litt forskjellige, forklarer havforskeren. 

Han legger til at det altsåfinnes egne bestander som skiller seg litt fra artsfrendene sine, inne i fjordarmer, våger og bukter. Det store mangfoldet er en gave og en forsikring, og det øker også oddsen for at arten vil takle klimaendringer, mener forskar Kjell Magnus Norderhaug.

Klimaendringene endrer havmiljøet, og det raskt, og ofte raskere enn hva artene klarer å tilpassa seg. Det interne mangfoldet i en art kan være kritisk for om arten evner å tilpassa seg til et miljø i endring. Forskeren mener at om vi klarer å ta vare på mangfoldet innenfor enkeltartene, så øker vi sjansen for at arten vil klare å «henge med» på utviklingen og overleve videre, slår forskeren fast til slutt.