Høyre og «olje i Lofoten»

Gjennom de siste 20 årene har vi opplevd mange varianter av ufarliggjøring som «videreføring av allerede tildelte lisenser» og «blått hydrogen» føyer seg listig inn i rekken av. «Konsekvensutredning» ble for eksempel krevd av oljeforkjempere og hevdet nødvendig for å få kunnskaper mens det i virkeligheten er en åpningsprosess for boring etter olje/gass. Og såkalte «forundersøkelser» i LoVeSe ble brukt av Høyres lokale ordførere som reiste til Oslo og formelig kneba om åpning for dette i 2006. Det hørtes liksom så ufarlig ut. 

Men såkalte «oljeletinger» eller «forundersøkelser» er i praksis dødbringende trykklufteksplosjoner avfyrt ca. hvert 10. sekund døgnet rundt – i måned etter måned – av luftkanoner under vann. Og når en åpner et område for oljevirksomheter så har tidligere direktør i Oljedirektoratet Bente Nyland innrømmet at «seismikk er en viktig og mer eller mindre k-o-n-t-i-n-u-e-r-l-i-g del av oljevirksomheter!» (Andenes, juni 2007.) Undervannsterroren tar altså aldri slutt. 

I den sammenheng er det kanskje også betimelig å minne politiske aktører med ufullstendige kunnskaper om at områdene i og rundt Lofoten, Vesterålen og Senja er nasjonens viktigste reproduksjons- og beiteområder for viltlevende marine matressurser – et slags beredskapslager (!) - og at dette er bærebjelken for det meste av naturvennlige verdiskapninger og aktiviteter langs hele kysten i nord. Fiskerier og reiselivsaktiviteter er eksempler på det. 

Oljeblokkene Nordland 6, Nordland 7 og Troms 2 er det som i mediene er definert som Lofoten, Vesterålen og Senja. Disse områdene gjennomgikk omfattende «oljeletinger» i årene 2007, 2008 og 2009 i regi av det daværende Oljedirektoratet. Konsekvensene ble dramatiske for kystfiskeriene når fisken ble skremt bort og i enkelte tilfeller ikke returnerte før seks år senere. 

Det bør være åpenbart for de fleste av oss at det alltid vil finnes ufred og/eller et underskudd på energi en eller annen plass i verden som politiske strømninger kan bruke som argumenter for oljeboring i stadig mer sårbare områder. Men når slike uimotståelige argumenter brukes så må vi ikke feie under teppet hvilke etablerte former for næringsliv, livgivende ressurser og arbeidsplasser som kan gå tapt underveis med disse trinnvise strategiene for å få bore etter olje i sårbare havområder som LoVeSe.

Oppegående individer i ulike politiske kretser bør i tillegg ha i minnet hva som skjedde sist oljeindustrien prøvde seg på LoVeSe. Protestene fra en samlet fiskerinæring, kystbefolkning og en engasjert og mektig folkeaksjon dominerte i mediene for snart 20 år siden da Oljedirektoratet drev med «forundersøkelser» - seismikkskytinger - på fiskebankene. Hva vil da en «videreføring av allerede tildelte lisenser» på Nordland 6 – altså åpning av Lofoten for olje/gass - gjøre med stemningen til det norske folk..?

For ifølge en stemningsrapport fra 2024 på Nrk Nordland mener allerede 75% av leserne at det er helt uaktuelt å åpne Nordland 6 for oljeleting. Det er et standpunkt som Folkeaksjonen Leve Havet støtter full ut!