Foreløpig toktrapport er klar
Forskerne oppsummerer de viktigste funnene fra årets makrell- og økosystemtokt.
Den foreløpige toktrapporten fra årets makrell-økosystemtokt er nå klar. Trykk her for å lese rapporten (PDF).
Her er funnene oppsummert av Leif Nøttestad, forsker og bestandsansvarlig for makrellen:
Det internasjonale makrell- og økosystemtoktet sommeren 2024 i Nordøst-Atlanteren ble gjennomført med fem fartøyer fra fire land fra 28. juni til 2. august 2024.
Hovedformålet med det årlige toktet er å skaffe en indeks over mengden makrell i Nordøst-Atlanteren, i ulike aldersgrupper. Det internasjonale makrell-økosystemtoktet har nå vært gjennomført årlig i 15 år fra 2010 til 2024.
Kartleggingen av makrell strakk seg over 2,2 millioner kvadratkilometer i 2024. Videre ble også 0,28 millioner kvadratkilometer av Nordsjøen kartlagt i år. Men denne tidsserien, som nå er syv år gammel (2018–2024), blir foreløpig ikke tatt med i makrellindeksen.
Kartleggingen og presisjonen i årets indeks for makrellbestanden fra toktet var god, med lav usikkerhet – i likhet med i fjor. Dette har sammenheng med at fangstene var jevnt fordelt utover dekningsområdet, og kun én større makrellfangst på om lag 10 tonn ble tatt i år, og ingen i fjor. Tidligere år, inkludert i 2022, har det til sammenligning vært enkelte store makrellfangster som enkelte år har bidratt til å øke usikkerheten i bestandsestimatet fra swept-area-analysen.
Makrell
Mengdeindeksen fra toktet ble redusert med 42 prosent i samlet vekt (biomasse), og 48 prosent regnet i antall individer sammenlignet med 2023. Mengdeindeksen er også en av de laveste siden 2007, og kan sammenlignes med situasjonen før den store ekspansjonen av makrellbestanden for drøyt 15 år siden.
De mest tallrike årsklassene på toktet i 2024 var henholdsvis 2020- og 2019-årsklassene.
Makrellen er nå kun utbredt i Norskehavet om sommeren, og utbredelsen har blitt betydelig mindre i løpet av det siste tiåret. Bare siden i fjor har makrellens utbredelse blitt redusert fra vestkysten av Island til østkysten av Island (fra 25° til 10°W) og de nordlige havområdene fra sørvest av Svalbard til nord av Finnmarkskysten i Norskehavet (fra 78°N til 72°N).
Makrellen stod mer sørvestlig fordelt på toktet sommeren 2024 sammenlignet med sommeren 2023. Makrellen opptrådde også i betydelig lavere tettheter innenfor utbredelsesområdet sammenlignet med både i fjor og de siste 10–15 årene.
Null-linjen, altså der vi ikke lenger fant makrell, ble etablert for hele kartleggingsområdet. Den var nord for 60°N.
Et annet viktig formål med toktet har vært å etablere en ny tidsserie av mengdeindeks for både kolmule og norsk vårgytende sild. Dette blir utført ved å gjennomføre standardiserte transekt-baserte akustiske metoder for mengdeestimering i kombinasjon med pelagisk tråling basert på akustiske registreringer. Tidsserien av bestandsindeksene for kolmule og NVG-sild er nå ni år lang (2016–2024).
Norsk vårgytende sild
Norsk vårgytende sild var hovedsakelig registrert i den nordlige delen av Norskehavet og i Jan Mayen-sonen. Det akustiske estimatet av totalbiomasse-indeks for norsk vårgytende sild under årets tokt ga 24 prosent lavere biomasse enn i 2023.
2016-årsklassen (8 år gammel) dominerte fullstendig i bestanden og bidro med 56 prosent av den totale biomassen. Andre årsklasser er mye svakere med mindre enn 10 prosent sammenlignet med 2016-årsklassen. Silda ble hovedsakelig observert i de øvre vannlagene i relativt små stimer.
Null-linjen for utbredelsen av den voksne delen av bestanden ble oppnådd i alle retninger, unntatt i det nordvestlige området mellom Jan Mayen og Grønland.
Kolmule
Kolmule var utbredt i de delene av toktområdet dominert av varmt atlantisk vann, og hadde en kontinuerlig utbredelse fra den sørlige grense av toktområdet (60° N) til Bjørnøya (74.30° N). Det akustiske estimatet av totalbiomasse-indeks for kolmule under årets tokt var svært likt sammenlignet med 2023, mens estimert mengde (alder 1+) var 13 prosent lavere i år sammenlignet med 2023.
Aldersgruppene med alder 4 og 3 år dominerte estimatet i 2024 ved at de bidro med 26 prosent og 21 prosent (mengde) og 36 prosent og 27 prosent (biomasse), respektivt. En interessant registrering var at 0-gruppen bidro med 24 prosent i mengde i 2024.
Overlapp mellom sild og makrell
Det var signifikant mindre overlapp i den romlige og tidsmessige utbredelsen av makrell og sild i 2024 sammenlignet med tidligere år.
Overlappet var hovedsakelig mellom makrell og nordsjøsild i deler av Nordsjøen, og i svært liten grad mellom makrell og norsk vårgytende sild i Norskehavet.
Rognkjeks, lodde, polartorsk og laks
Av andre fiskearter ble rognkjeks, lodde, polartorsk og atlantisk laks også kartlagt. Resultater for disse artene er tilgjengelig i den vedlagte rapporten. Resultater fra separat kartlegging av lodde ved Jan Mayen om bord på MS «Eros» under årets tokt vil bli inkludert i den endelige toktrapporten.
Sjøpattedyr
Systematiske observasjoner av sjøpattedyr med bruk av to uavhengige plattformer ble utført om bord på MS «Eros» fra Norge, FF «Jákup Sverri» fra Færøyene og FF «Arni Fridriksson» fra Island, som en del av North Atlantic Sighting Survey (NASS) 2024, i løpet av årets makrell-økosystemtokt. Resultater vil bli tilgjengelig senere fra Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen (NAMMCO).
Miljø og plankton
Satellittmålinger av overflatetemperatur viste at de sentrale delene av Norskehavet var noe varmere enn langtidsmiddelet for juli i perioden 1990–2009. De nordlige delene av de nordiske havområdene var noe varmere enn langtidsmiddelet, mens Øst-Grønlandsstrømmen var kaldere enn langtidsmiddelet. Overflatetemperaturene i Irmingerhavet var tilsvarende langtidsmiddelet, men litt kaldere i Islandsbassenget. Overordnet, så var de målte in-situ-temperaturene på selve toktet lavere i 2024 sammenlignet med 2023, og mer tilsvarende langtidsmiddelet.
Dyreplanktonbiomassen varierte mellom områdene med klumpvis fordeling utover hele kartleggingsområdet, med enkelte høye konsentrasjoner nord av Island og nord av Færøyene. Gjennomsnittlig dyreplanktonbiomasse i områdene i Norskehavet var lavere enn i fjor. Dette inkluderte områder hvor biomassen var lavere enn 10 g/m2, og med gjennomsnittlig biomasse av dyreplankton på om lag 7 g/m2, som er lavere sammenlignet med i fjor.
