Arendalsuka

ARENDAL: Prorektor Kathrine Tveiterås (nummer to fra venstre) sammen med Anders Oskal fra The International Centre for Reindeer Husbandry, Aina Valland fra Sjømat Norge og ordfører i Alta, Monika Nielsen, under dagens samtale om havet i nord som spiskammers på Arendalsuka. Gjennom flere dager har Nordområdepartnerskapet diskusjoner om nordområdene i lavvoen på Fløyheia i Arendal.

Etterlyser politisk vilje for å sikre ny mat fra havet

Med klimaendringer og et økende press på ressursene i havet, mener UiT-forsker Edel Elvevoll at vi i framtida må bruke en større del av den marine næringskjeden. Og det må politisk vilje til.

Elvevoll deltok i går på en debatt under Arendalsuka, om hvordan vi kan bruke havet i nord for å sikre matforsyningen i framtida. Debatten var en del av programmet nordområdepartnerskapet, der UiT er med, og som fant sted i lavvoen på Fløyheia i Arendal. Det skriver Senter for Hav og Arktis i en pressemelding.

Må fange andre arter

– Vi må produsere og fange andre arter enn i dag. Vi må også få på plass forsøkskvoter, det bør legges ut areal for å prøve ut ulik teknologi. I dag er ikke det regulatoriske på plass, og det er problematisk at vi i kystsonen har ett departement som er ansvarlig på land og ett som er det på hav, sier Elvevoll, som er professor i næringsteknologi ved Fiskerihøgskolen ved UiT.

Hun leder også forskningsprosjektet SECURE (Novel Marine Resources for Food Security and Food Safety), som ser på bærekraftig utnyttelse av nye marine ressurser, hvor næringsrike de er, hvorvidt de inneholder miljøgifter og hvordan man kan få til verdiskapning basert på dem.

ARENDAL: Professor ved UiT, Edel Elvevoll.

Produktive havareal

Norge har nesten seks ganger mer hav enn land, og det meste er nord. Over 80 prosent av havarealene ligger nord for polarsirkelen. Fra naturens side er disse havområdene svært produktive med store kommersielle fiskerier. Dype fjorder og en skjermet kyst legger også forholdene til rette for akvakultur. I årene fremover vil det likevel være en stor utfordring at klimaendringene påvirker de marine økosystemene og dermed fiskeriene, både globalt og i nordområdene.

Større del av næringskjeden

Elvevoll forteller at den globale oppvarmingen så langt har ført til stadig større isfrie områder i nord og en større biologisk produksjon; biomassen i Barentshavet er nå dobbelt så stor som for 20 år siden. Det er likevel ikke gitt at oppvarmingen på sikt vil medføre at produksjonen fortsetter å øke. Derfor må det tas noen politiske beslutninger i Norge som legger til rette for å benytte seg av en større del av næringskjeden i havet, mener Elvevoll. Dyrking av tare er et eksempel på en gryende industri i Norge.

Økende behov for mat

– Klimaendringene medfører at en rekke fiskebestander endrer utbredelse, noe som vil føre til konsekvenser for fiskeriene, sier Elvevoll.

Dette skjer samtidig som behovet for mat i verden øker eksplosivt.

– Det kommer til å være behov for 50–60 prosent mer mat i 2050 enn i dag, med bakgrunn i det som er forventet vekst i verdens befolkning. Det er litt av ei utfordring sett sammen med klimaendringene, sier Elvevoll.