Særlig i Hvalerdjupet fant toktet lovende fangster av yngel, som tegner bra for bestanden.

Fiskere og forskere på reketokt i sør

Etter kritikk av fjorårets kvoteråd inviterte forskere fra HI med seg både rekefiskere og redere på tokt til Skagerrak og Norskerenna.

Publisert Sist oppdatert

Fakta om reketoktet i Skagerrak og Norskerenna

  • Årlig tokt som går i januar.
  • Måler størrelsen på rekebestanden: mengde, størrelsesfordeling og rekruttering
  • Viktig del av datagrunnlaget for Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) sitt kvoteråd.
  • Samler også viktig data om andre arter i bunntrålen: bruskfisk, sjøkreps, vassild, skolest, torsk, kveite, breiflabb og blålange. 

Havforskningsinstituttet melder at det årlige reketoktet i Skagerrak og Norskerenna med forskningsfartøyet "G.O. Sars" avsluttes fredag 24. januar. Men i år var det ikke "same procedure" – for to ting har vært ganske nytt:

  • Det var godt vær og gode arbeidsforhold
  • Rekefiskerne var mannsterkt representert om bord

Fikk høre mye utestemme i fjor

– Vi forskere fikk mye kritikk i fjor etter at kvoterådet og kvoten ble rekordlav, samtidig som fiskerne opplevde gode fiskeforhold, sier Guldborg Søvik. Hun er bestandsansvarlig for reker i Skagerrak og Norskerenna ved Havforskningsinstituttet.

Kritikken gikk mye på hvor og hvordan forskerne fisker når de sjekker tilstanden i rekebestanden.

Det gikk i reker over kjøttkakene

– Derfor inviterte vi like greit fiskerne med til havs i år. Om bord er vi på likefot og lærer mye av hverandre, forteller toktleder Guldborg Søvik.

Ikke VM i rekepilling, men stadieinndeling av en rekefangst i fiskelaben på "G.O. Sars". Her er rekefiskerne Casper Sørensen, Frode Jensen pluss forskingspersonell Inger Henriksen og Guldborg Søvik.

Med på laget var rekefiskerne og rederne Frode Jensen og Bjørn Erling Nilsen organisert i Norges Fiskarlag og rekefisker Casper Sørensen som representant for Danmarks Fiskeriforening. 

– Mellom slagene har vi hatt god tid til grundige diskusjoner på broen, i fiskelaben og over middagen. Det er noe helt annet enn på hektiske årsmøter med enveistaler fra scenen. Vi har lært masse av hverandre, sier Søvik.

De diskuterte rekens forflytninger gjennom året, fiskeriene, priser, fangstsammensetning, redskap, fiskefelt, og utfordringene og bekymringene fiskerne har i en ny tid. 

Lovende med yngel – særlig på fiskernes "godplass"

Fiskerne på sin side, lærte mer om hvordan forskerne på HI jobber, beregningene som gjøres og hvilke begrensninger de jobber innenfor. 

Etter tips fra andre, lokale fiskere i Ytre Oslofjorden, har forskningsteamet i år også trålt etter reker på nye steder i Hvalerdjupet.

Siden reke er en kortlevd art, er rekrutteringen (antallet ettåringer) viktig, og tilkomsten av nye, store årsklasser ("kull") er alfa omega for bestanden og fiskeriet.

FF «G.O. Sars» brukes av både HI og Universitetet i Bergen.

– Det var særlig i Hvalerdjupet vi fikk svært lovende fangster av yngel, som tegner bra for bestanden, sier Søvik, som samtidig ikke vil forskuttere noe.

En solskinnshistorie er over

Uvanlig gode værforhold til dette toktet å være, har gjort at alt har gått som smurt i år.

I tillegg til de faste trålstasjonene har teamet hentet opp tre forskningsrigger i Norskerenna vest av Jæren. De har også kjørt grundig testing av kamerasystemet Dark Vision i forskningstrålen. 

Det langsiktige målet med det, er å registrere fangsten med bildegjenkjenning, og tråle med åpen sekk.

Forskningsfartøyet "G.O. Sars" la til kai i Bergen torsdag kveld og skal videre på det internasjonale bunntråltoktet i Nordsjøen.