![Leigefartøya «Eros» (bilde) og «Vendla» legg ut frå Bergen 2. juli med dei norske havforskarane om bord. I tillegg seglar fartøy for Færøyane, Island og EU (Danmark).](https://image.kystmagasinet.no/1790594.jpg?imageId=1790594&width=960&height=548&format=jpg)
Startskotet går for makrell- og økosystemtoktet i Norskehavet
I fem veker skal havforskarar frå fire nasjonar kartlegge makrell, sild, kolmule, rognkjeks, plankton, sjøpattedyr, havmiljø og meire til.
– Over fem veker skal vi kartlegge eit område på ca. 2.5 millionar kvadratkilometer i Nordaust-Atlanteren. Det er godt over ein runde rundt jorda, seier Hector Peña, havforskar og årets toktkoordinator.
Og det trengst, for makrellbestanden har ei hovudrolle på toktet. Bestanden har stor utbreiing i Atlanterhavet, sjølv om den har blitt noko redusert dei siste åra, spesielt i vestlege område om sommaren.
På det årlege økosystemtoktet trålar forskarane etter makrell. Det dannar éin av fleire viktige indeksar dei brukar til å anslå kor mykje makrell det er i havet. Deretter kan dei seie kor mykje det er forsvarleg å fiske – det vi kallar eit kvoteråd.
![Forskningsteamet på "Eros": Sindre Nygård Larsen, Lage Drivenes, Anna Victoria Pyne Vinje, Claudia Erber, Hector Peña, Jane Strømstad Møgster, Anne Margrethe Aase, Timo Meissner og Ørjan Sørensen](https://image.kystmagasinet.no/1790604.jpg?imageId=1790604&x=0.00&y=0.86&cropw=100.00&croph=98.28&width=960&height=548&format=jpg)
Det internasjonale havforskingsrådet ICES anslo sist at gytebestanden for makrell var på 3,4 millionar tonn.
Målar med trål og akustikk
Makrellen har ikkje svømmeblære og står om sommaren spreidd i mindre stimar nær overflata i jakta på dyreplankton. Då gir han svakt ekko. Hovudmetoden for å anslå kor mykje det er av han om sommaren, er derfor å fiske på forhandsbestemte punkt med spesialdesigna trål.
Fartøya registrerer også fleire andre fiskeslag med ekkolodd, hovudsakleg norsk vårgytande sild og kolmule. I toktet er det også lagt inn tre dagar til å undersøke forekomstane av lodde ved Jan Mayen, etter ønske frå fiskerinæringa og Nærings- og fiskeridepartementet.
Toktet har også indeksar for utviklinga til norsk vårgytande sild og kolmule.
Eit økosystemtokt tar "tempen" på heile havet
– Samtidig brukar vi anledninga til å overvake andre forhold i økosystemet. Det er sild og kolmule, hestmakrell, rognkjeks, Atlantisk laks, makrellstørje, kval og dyreplankton. Frå kikkert til mikroskop, med andre ord, seier Hector Peña.
I år blir det også eit ekstra fokus på overvaking av kval undervegs, med fire kvalobservatørar på post kontinuerleg.
– Dette er i samarbeid med Island og Færøyane, finansiert av den nord-atlantiske sjøpattedyrkommisjonen (NAMMCO). I tillegg kjem omfattande studiar av havtemperatur, -straum og andre miljøforhold.
Toktet held fram til 5. august. Haforskningsinstituttet vil legge ut uformelle undervegsrapportar på hi.no