Flertall for kvotemeldingen

- Eg og Venstre er svært glade for at det no er landa ei brei politisk semje om rammevilkåra for fiskerinæringa og fordeling av kvoter mellom fartøygrupper. Eg vil berømme Norges Fiskarlag og andre organisasjonar i fiskerinæringa for arbeidet dei har gjort med å finne samlande løysingar, og godt samspel med det politiske miljøet om å få desse på plassB, sier Bjørlo.

Fiskerinæringa har søkt samarbeid og dialog, ikkje utskjelling og mistenkeleggjering av forsøk på å finne breie politisk kompromiss. Det har no gitt resultat i form av eitt breitt politisk fiskeriforlik som gir tryggleik for investeringar og grøn omstilling i alle deler av fiskerinæringa, slår Venstre sin næringspolitiske talsperson fast.

SV reagerer sterkt 

Nestleder Torgeir Knag Fylkesnes i SV omtaler enigheten om kvotemeldingen som «ufattelig», og han slår fast at Regjeringen bryter løftene de kom med i Hurdalsplattformen.

– De sa de skulle snu utviklingen, snu sentraliseringen, og at retten til å fiske skal havne på færre hender. Det er ikke til å tro at de velger mer sentralisering og at retten til å fiske skal havne på stadig færre hender, sier han til NTB. Han legger til at SV tidligere har advart regjeringen mot å gå til høyre, og han har også sagt det kan få konsekvenser for samarbeidet med SV.

Reaksjoner fra Fiskebåt

- Det er positivt at det er politisk semje, men vi er skuffa over ei ressursomfordeling frå hav til kyst. Vi konstaterer at omfordelinga blir mindre enn det som låg inne i regjeringa sitt forslag til kvotemelding. Det er sjølvsagt positivt. Omfordelinga frå hav til den minste kystflåten tapar AS Norge på. Det fører til til redusert verdiskaping, færre heilårsarbeidsplassar, dårlegare HMS og redusert tilstedeværelse i nordområda, sier Audun Maråk.

I ei felles pressemelding frå regjeringspartia og avtalepartane står det følgende:

- Norsk fiskerinæring er ei av Norges viktigaste næringar, og norsk fiskeripolitikk har i mange år vore prega av stor politisk einigheit på tvers av blokkene. Eit breidt flertall av partia på Stortinget sluttar seg til regjeringa si kvotemelding og har funne saman om endringer tverrpolitisk. Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet, Framstegsspartiet, Venstre og KrF, skriv under på avtale om kvotemeldinga i dag. 

Kvotemeldinga vart lagt fram i januar i år. Regjeringa foreslo blant anna flytte ein del av fiskekvotane frå fleire fartøygrupper over til dei alle minste fartøya.

Saka skal opp til votering i Stortinget 29. april.

Saksordfører Willfred Nordlund fra Senterpartiet, seier han er glad for at partane har kome fram til semje om fiskeripolitikken.

- Vi har avklart nausynte spørsmål som har ridd fiskerinæringa. Eg vil gi ros til partia for viljen til å lande en semje i saka, seier Nordlund.

Høgre er også godt fornøgd med avtalen. 

- Når det gjeld spørsmålet om endring av kvotefordelinga, har vi greidd å komme fram til ei ordning som kompensere dette på ein akseptabel måte. Kvotemeldinga vil bidra til at dei lange linjene og stabiliteten i fiskeripolitikken ligg fast, sier Olve Grotle i Høgre. - For Arbeidarpartiet har det vore viktig å skape ei meir rettferdig fordeling av dei verdifulle fiskeressursane våre, og legge grunnlag for større breidde og mangfald i fiskeflåten. Dette er ikkje minst viktig for å sikre aktivitet i industrien på land. Med dette forliket kan vi sikre fleire arbeidsplasser, meir aktivitet og spreidt busetnad langs kysten, seier Arbeiderpartiet sin fiskeripolitiske talsperson Runar Sjåstad.

Avtalen som er inngått

" Avtale mellom partiene om Meld. St. 7 (2023-2024)Folk, fisk og fellesskap - en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling

Partiene er enig om følgende grunnlag for avtalen

• Norsk fiskerinæring er en av Norges viktigste næringer, og norsk fiskeripolitikk har i mange år vært preget av stor politisk enighet på tvert av blokkene. Et sentralt politisk dokument i norsk fiskeripolitikk er kvotemeldinga, og partene har sett det som viktig at det ligger et bredt politisk grunnlag bak denne ved Stortingets behandling for å skape forutsigbarhet for en av landets viktigste næringer. Det har også næringen gitt klart uttrykk for.

• Norsk fiskeripolitikk bygger i stor grad på tre sentrale lover; Havressurslova, Deltakerloven og Fiskesalgslagslova. Disse lovene, sammen stor politisk enighet om de sentrale spørsmålene, har vært med på å gi næringen de lange linjer, nødvendige stabilitet og forutsigbarhet. Partene er opptatt av dette skal fortsette, samt at norsk fiskerinæring skal ha gode rammevilkår.

• Partiene har hatt gode og konstruktive samtaler, og har komme fram til gode og balanserte ordninger og kompromiss. Partiene er enig om å ikke skape alternative flertall som rokker ved denne enigheten ved behandling av meldingen. I diskusjonene har alle partier bidratt positivt, og partiene tar forbehold om at flere kan velge å slutte seg til innholdet i avtalen når innstillingen avgis og ved votering.

• Partiene finner det naturlig at i deler av innstillingen vil det bli en samlet komite. Disse tema berøres ikke nødvendigvis i avtalen. Ved eventuelle uklarheter plikter partiene å søke sammen å avklare i tråd med diskusjonene som har vært og denne enigheten.

• Partiene har respekt for hverandres primærsyn, men har i forhandlingene strukket seg langt blant annet av hensyn til aktivitet langs hele kysten og behovet for å skape forutsigbarhet for fiskerinæring.

• Partiene forbeholder seg retten til å fortsatt kunne utvikle sin politikk, uavhengig av denne enigheten. Det gjelder også for nye spørsmål i fiskeripolitikken i denne Stortingsperioden som ikke er tema i avtalen. Oppfølging av saker som følge av meldingens behandling som eventuelt skal behandles av Stortinget i denne perioden er inkludert i avtalen. Partiene slutter seg til meldingen med de endringer og tillegg som fremkommer av følgende punkter:

• Det startes et arbeid med å se på innretningen av åpen gruppe knyttet til hvem som skal ha prioritet innenfor gruppen. I arbeidet må blant annet balansen mellom rekruttering, deltid og heltid ses på. Det må være mulighet for å jobbe seg oppover, og allemannsretten skal ivaretas. I dette arbeidet må det blant annet vurderes fremtidens oppfølging av nasjonalitetskravet.

• Åpen gruppe tas fra toppen av norsk totalkvote og fastsettes til 6,62%.

• Partiene anerkjenner at fiske i andre lands soner er en viktig del av havfiskeflåtens aktivitet. I år der det er ubrukt tredjelandskvote til fordeling til nasjonal kvote, er det naturlig at dette kvantumet prioriteres disse berørte flåtegruppene.• Ved tilbakeføring av 2% av kvoten i konvensjonell gruppe, skjermes konvensjonell hav.

• Strukturkvoteordningen skal gjennomgås med bakgrunn i ulike forhold.

• Hjemmelslengde gjeninnføres, trålstigen og sildestigen gjeninnføres.

• ID kvote ordningen innføres i tråd med meldingen og det utredes hvordan også for samme gruppe i pelagiske arter under 11m hjemmelslengde (13m for fiske etter makrell med kystnot).

• I arbeidet med vurdering av nye parametere for inndeling ved bruk av lasterom, skal også miljø hensyntas. Det er viktig at resultatet ikke forandrer fartøyenes samlede fangstkapasitet vesentlig.

• Modell X legges til grunn for tilbakeføringen av strukturgevinst til hjemmelsgruppen. Det vil måtte foretas tilpasninger av forvaltningen med hensyn til eierskapsbegrensninger og kvotetak.

• Det innføres eierskapsbegrensninger i kystgruppen av føre var prinsipp. Meldingens forslag legges til grunn, med unntak for kystgruppens fiske etter torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord som settes til 1,5%. Eierskapsbegrensningene er gjennomgående og meldingens dato for fremleggelse gjøres gjeldende. De som på dette tidspunkt overstiger fastsatte eierskapsbegrensninger vil få utarbeidet unntaksordninger med nødvendig fleksibilitet. Det utarbeides særskilte regler for dette. I disse reglene vil det gjøres avgrensninger slik at man ikke kan øke til gammel eierskapsandel dersom man ligger under over noe tid.

• Det skal gjennomfører ny vurdering av leiefartøysordningen med tanke på å gjøre den bedre og enklere av hensyn til utvikling og bygging av nye - og mer miljøvennlige fartøy, herunder tidsperioder.

• Nullvisjonen i fiskeriene og HMS for fiskerne skal få større plass og fokus i viktige og sentrale offentlige meldinger og rapporter om fiskerinæringen.

• Der det er nødvendig med romertallsvedtak vil disse partiene stå sammen om dem i innstilling og avstemming. "