Rekordfiske sålangt for snøkrabben – Nå har drivisen ankommet feltene:

Økte landinger fra havgående flåte - mer torsk i fangstene

De siste dagene har det kommet noe is på feltet, og i løp av denne uken er det meldt vind fra nord, og da frykter flere at feltet fylles opp med drivis.

– Forventer vanskeligere fangstforhold

Isen kan hindre fartøyene i å både sette og hale lenkene sine. Og lenker med blåser risikerer å bli dratt kilometer av gårde fra der de ble satt.

– Med andre ord forventer vi framover vanskeligere driftsforhold og en nedgang i den daglige fangstmengden, sier Monica Langeland.

Som oversikten nederst viser er det stor forskjell i fangstmengde mellom fartøyene, og her kommer noen av forklaringene på hvorfor forskjellene er så store:

Nederst i artikkelen finner du tallene for hvor mye krabbe hver båt har tatt hittil. Tallene er oppdaterte til og med i dag tirsdag.

Finnes ingen fartøykvoter

Noen fartøy begynte å sette teiner idet sesongen startet, 1. januar i år, og har vært i aktivt fiske siden. Mens noen fartøy kun har vært på feltet noen få dager som Arctic Opilio. I snøkrabbefisket er det ingen fartøykvoter, så det er det vi kaller et olympisk fiskeri. Det vil si at det kun er en totalkvote, og alle som har tilgang til fiske kan fiske så mye de vil til totalkvoten er fisket opp.

Levende eller kokt og fryst krabbe

Det er to hovedstrategier blant båtene der noen satser på å levere levende krabbe, mens andre satser på å koke og fryse krabben i fabrikker ombord. De fartøyene som leverer levende krabbe må oftere til land for å levere fangsten. Med store avstander mister disse båtene mye tid i transport. På den andre siden krever denne løsningen mye mindre investeringer for å kunne delta i fiskeriet.

Eksempel på båter som leverer levende krabbe er Haraldson og Kildin.

Båtene med fabrikk om bord der krabben kokes og fryses kan være på feltet til fryselagrene er fulle, og det tar gjerne 3-4 uker. Eksempel på båter som levere ferdig kokt og fryst krabbe er Tromsbas, Prowess og Vima.

– Erfaring og innsats er avgjørende

Som på de aller fleste arbeidsplasser er erfaring og innsats avgjørende for effektiviteten. Det må stemme i alle ledd for at hele fangstprosessen skal fungere best mulig. En erfaren skipper vet om gode steder å sette teinene, og når det er på tide å finne nye områder. De på dekk får teinene ut og inn igjen, og sørger for riktig mengde agn. Mens de i fabrikken har ansvaret for å få produsert et ferdig produkt minst like rask som krabbene kommer ombord. For ikke å glemme de i byssa som skal sørge for påfyll av energi til neste økt!

Været og drivisen kan skape problemer

De største fartøyene har et mye større «værvindu» og kan fortsette i normal drift selv i veldig dårlig vær. Nå i starten av sesongen har det som vanlig vært mye vær, men de største båtene har kun hatt 1-2 døgn med nedsatt produksjon grunnet været. Som det ble nevnt innledningsvis er drivis nå på vei mot feltet. Kun noen av fartøyene har skrog som er forsterket og utformet for å drive i områder med is. Fartøy uten forsterkninger risikerer å miste tilgang til de beste fiskefeltene. Fartøy med gode isskrog er blant andre Tromsbas, Prowess og Kvitungen.

Slik ser fangststatisikken for hver enkelt båt ut per i dag tirsdag 14. februar:

Teiner

Antall og type teiner har selvfølgelig noe å si for effektiviteten, og igjen har de store fartøyene en fordel med at de kan ta med seg flere teiner på dekk. Når det gjelder utforming av teinene er det overraskende lite variasjon blant fartøyene, og alle bruker i hovedsak koniske teiner som kan stables. Både Sintef og Havforskningsinstituttet har hatt forskningsprosjekter for å finne mer effektive teiner uten at det har ført til store endringer i designet. Det vi har sett de siste årene er at teinene blir tyngre fra 12 kg og opp til 20 kg. Tyngre teiner står med stabilt på havbunnen, og teiner som står i ro har en mindre skremmende effekt på krabben. Tunge teiner er særlig viktig i områder med mye strøm som i feltene nærme grensen til Russland. Det er med andre ord svært mange faktorer som påvirker hvilke fartøy som leverer størst kvantum, og de faktorene som er nevnt over er kun noen av dem.

Når kommer høringen?

Langt fra feltet har Fiskeridepartementet varselet at det blir store endringer i fisket til neste år. Av de 63 fartøyene som nå har tillatelse så vil sannsynligvis kun en brøkdel har mulighet til å fiske neste år. Denne store usikkerheten preget mange av samtalene, og rederiene venter enda spent på høringen som skulle komme tidlig i 2023. Nå er det midt i februar, og på tide at den kommer! Fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet, rederier, ansatte og leverandørindustrien er alle best tjent med en avklaring av situasjonen i god tid før høsten, slik at alle kan tilpasse seg den nye situasjonen på best mulig vis.

Vidareført regulering etter kongekrabbe

Skal høste haneskjell med dette fartøyet