Vannkraftverk lar fisk dø i anleggene
Norske vannkraftverk gjør svært lite for å sikre at vandrende fisk ikke blir hakket i hjel eller skadd i anleggene, til tross for at problemet er velkjent. Det melder Naturvernforbundet.
Det er Fiskevandringsundersøkelsen 2024, som Naturvernforbundets magasin Natur & miljø står bak, som viser dette.
– Det er urovekkende at mange vannkraftverk mangler trygge løsninger for at fisken skal kunne svømme uskadd forbi, og de færreste kraftverkseierne har gjort undersøkelser for å se om deres kraftverk skader fisk. Jeg tror det er store mørketall som ikke er avdekket i denne undersøkelsen, sier Rebecca Biong, fagrådgiver i Naturvernforbundet.
Naturvernforbundet forventer at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil komme på banen og ta et overordnet ansvar for å sikre fisken trygg vandring i norske vassdrag.
– NVE har det overordna ansvaret her, men det virker som de har tatt på seg skylappene og en «det man ikke vet, har man ikke vondt av»-holdning. De burde pålegge kraftverkseierne å undersøke om fisk skades i deres kraftverk, og kreve tiltak, sier Biong.
Natur & miljø har spurt vannkraftverk i Norge om fisk blir skadet i deres anlegg, hva de gjør for å hindre det og hvorfor de ikke har montert utstyr som kan hindre skade. «Undersøkelsen viser at det bare er noen få kraftverk som har tatt oppgaven om å sikre fisken trygg passasje så alvorlig at de har gjort tiltakene som er nødvendige», konkluderer Natur & miljø.
Resultater fra Fiskevandringsundersøkelsen 2024:
▪ Færre enn ett av tre kraftverk har utstyr som hindrer skade på fisk (27,7 prosent)▪ Kun 6,5 prosent har vedtak om å montere slikt utstyr▪ Bare 16 prosent har undersøkt om fisk blir skadet i sine anlegg
Fiskevandringsundersøkelsen 2024 ble sendt ut til nærmere 400 kraftverkseiere som til sammen har mer enn 1200 av landets vannkraftverk. Magasinet fikk svar for 760 av kraftverkene. Blant dem oppga 231, eller cirka en tredel, at det er vandrende fisk i vassdrag knyttet til deres anlegg. Undersøkelsen viser at laks er registrert ved 20 prosent av disse kraftverkene, mens 17 prosent har sjøørret og 11 prosent har ål. I tillegg forekommer vandrende fisk som storørret, sjørøye, harr og sik i elver ved en del kraftverk.
– Ålen er kritisk trua og står i fare for å dø ut, derfor er det satt i gang tiltak for å ta vare på arten. At ål dør i vannkraftturbiner er en av de negative påvirkningene som er grunnen til at arten er utrydningstrua. Det er helt bakvendt at ålefiske har vært forbudt i Norge siden 2009, og at vi til og med har innført en egen forskrift om fangst av ål som sier at fangst er forbudt, samtidig som kraftverkene i Norge får fortsette driften som normalt, sier Biong.
Ålen står oppført som sterkt truet på den norske rødlisten. Også villaks (nær truet, norsk rødliste), sjøørret og sjørøye er under sterkt press og med betydelig bestandsnedgang i mange vassdrag. Skader og død i kraftverk med dårlige eller manglende passasjer gjør bare vondt verre også for disse artene.
Av 760 kraftverk oppga 231 kraftverkseiere at de har forekomst av vandrende fisk knyttet til sine kraftverk. Blant de 231 har 20 % laks, 17 % sjøørret og 11 % ål. Kun 15,6 % kjenner til at fisk blir skadd i sine kraftverk, og 27,7 har gjort tiltak for å hindre skade på fisken.
Kilde: Fiskevandringsundersøkelsen 2024, Natur & miljø