Håp i Havet
Hvordan dekke fremtidens kompetansebehov i sjømatnæringen?
TROMSØ: Klima, utslipp, rekruttering og dobbeltroller stod på dagsorden da årets viktigste yrkeskonferanse for studenter, som ser mot en fremtidig jobb i sjømatnæringen, gikk av stabelen denne uka.
Vi snakker selvfølgelig om konferansen Håp i Havet på Universitetet i Tromsø. I år samlet den 485 påmeldte studenter fra ulike studieretninger. Å nå ut til flere enn bare fiskeri- og havbruksstudentene var også et mål styret i Håp i Havet hadde satt seg.
Bredde av bedrifter
- I år har vi hatt særlig fokus på å nå ut til studenter ved flere studieretninger, blant annet juss- og ingeniørstudenter, og med et klart fokus på at kompetansebehovet i sjømatnæringa er langt bredere enn studiene på Fiskerihøgskolen, forteller styret i en epost.
Det viste blant annet bredden i de 36 bedriftene innen både havbruk, fiskeri, forskning og industri som deltok med stand for å møte morgendagens arbeidstakere.
Fremtidens kompetansebehov
Tema for årets konferanse var "Framtidens mannskap", og med det ønsket de å trekke frem alle som skal inn i sjømatnæringa de neste årene. Det være i styreverv, på merdekanten, forvaltningen eller på egen sjark.
- Vi utfordret bedrifter, politikere og forskere på hvordan skal vi dekke framtidens kompetansebehov i sjømatnæringene i et arbeidsmarked hvor ulike sektorer kniver om de kloke hodene, skriver de.
Må møte kravene fra en ny generasjon
- Selv om vi studenter er litt bortskjemte nå med et arbeidsmarked som roper etter oss, er det ikke fritt for utfordringer vi må streve med framover. Sjømatnæringene må utvikles innenfor naturens tålegrense og møte kravene fra en ny generasjon. Dette fører med seg nye driftsformer og nye kompetansebehov. Derfor ble det naturlig for oss å ha temaet «framtidens mannskap», forteller styreleder Sindre Bergvik.
Inkludere de unge
Stadige avsløringer om massedød, sykdom og svikt i havbruksnæringa, og nye rapporter som tilsier at fiskeri- og havbruksnæringen også må gjennom drastisk omstilling for å kutte klimagassutslipp og begrense naturpåvirkningen. Dette har ifølge styret vært med å forme årets konferanse.
- Vi mener det er viktig at dagens unge inkluderes i beslutningene som skal løse disse utfordringene. De ønsker samtidig å understreke betydningen av økt arbeidskraft i distriktene, ettersom mye av næringsliv og mange arbeidsmuligheter er konsentrert her. Vi må snakke om hvorvidt studenter er klar for å bemanne distriktene, og vi må snakke om hva som skal til for å gjøre sjømatnæringa enda mer attraktiv for kvinner, skriver styret i eposten.
Høydepunkter fra konferansen
Noen av høydepunktene fra konferansen er innlegg fra forfatter og journalist Simen Sætre rundt tema makt og avmakt i laksenæringen der han blant annet tar opp dobbeltroller i og rundt næringen og konsekvenser av dette.
Erik Ianssen i ZeroKyst holdt innlegg om hvordan Norge skal kutte utslipp av CO2, og hva status og muligheter er for sjømatnæringen. Og med kvotemeldingen som bakteppe ble også fremtidens fiskerier debattert, der blant andre ordfører i Øksnes, Elisabeth Sørdahl, deltok.
Oppdrett og lukkede anlegg stod også på agendaen, der to daglige ledere i oppdrettsselskap som satser på nettopp lukkede anlegg debatterte tema, også rekruttering av unge, og da spesielt kvinner, inn i sjømatnæringen stod også sentralt under panelsamtalene.
