Sjømat, blåskjell, torsk
Norges Kystfiskarlag har innspill til reguleringstiltak for hvitfisk.

Norges Kystfiskarlag er kritisk til samfiskeordning

Norges Kystfiskarlag er svært kritisk til forslaget fra Fiskeridirektøren angående Fiskarlagets forslag til samfiskeordning, samt hvordan dette forslaget legges frem og behandles.

Publisert Sist oppdatert

Forslaget legger opp til drastiske endringer i flåtestrukturen og rokker ved sentrale fiskeripolitiske prinsipper som nylig har blitt forankret gjennom kvotemeldingen etter en lang prosess – å foreta en total omrokkering av disse prinsippene; herunder kvotetak, struktureringsgrad, flåtesammensetning og bruk av samfiskeordninger i en hasteprosess under to måneder før oppstart kan ikke forsvares.

Kystfiskarlaget synes det er frustrerende å bevitne at Fiskarlaget kan sende inn slike forslag med store og uante konsekvenser lenge etter fristen Fiskeridirektoratet har satt for innsendelse av innspill, som for øvrig samtlige andre organisasjoner forholder seg til. Når Fiskeridirektoratet i tillegg prioriterer å behandle og saksutrede slike innspill bevitner det om en uheldig forskjellsbehandling av organisasjonene.

Som organisasjon sitter vi igjen med et inntrykk av at det har foregått en prosess «bak lukkede dører» som resten av næringen ikke får delta i. For øvrig er forslaget av en slik karakter at det ikke hører hjemme på et reguleringsmøte, men skulle vært gjenstand for en større og mer omfattende politisk prosess. Det er naturligvis utfordrende for organisasjonene å komme med fornuftige tilbakemeldinger til et slikt forslag som spilles ut kun dager før reguleringsmøtet. 

Med hensyn til manglende høringsprosess og konsekvensutredning krever Kystfiskarlaget at forslaget trekkes. 

Kystfiskarlaget frykter den foreslåtte samfiskeordningen vil få ødeleggende konsekvenser for industri og mannskap. Rederier kan potensielt halvere mannskapsbesetningen over natten, evt halvere lønningene. Industrien vil kunne oppleve en sentralisering av råstoffleveringene som vil være gjøre det umulig å overleve. Da hjelper det ikke at ordningen er midlertidig - hverken mannskap eller mottak vil stå og vente på å muligens få komme tilbake om 3 år. Videre har norsk fiskerinæring smertelige erfaringer med midlertidige ordninger – argumentene om hvorfor disse må gjøres permanente for å sikre levebrødet dukker fort opp. 

Videre mener Norges Kystfiskarlag det er betimelig at de fartøygruppene som i størst grad har benyttet seg av strukturordningen nå er de som står i størst fare for konkurs så fort det varsles et par dårlige år. Alle som har vært med i fiskeriene noen år vet at tidene svinger – de siste års oppturer er ikke normalen.

Strukturordningen ble innført for å sikre bedre lønnsomhet, forutsigbarhet og redusere overkapasiteten i norsk fiskeflåte. Med de siste års toppår for både kvoter og priser må det forventes at rederiene har satt av nok kapital til å takle forutsigbare nedturer – det kan ikke forventes at samfunnet skal ta ansvaret for å redde økonomien til enkeltrederier. 

Norges Kystfiskarlag erkjenner at flåten står i en svært utfordrende situasjon. Men, det beste grepet næringen kan ta for å berge situasjonen nå er å sørge for gjenoppbygging av bestandene. Da må minstemålet opp på alle sentrale arter – dette er et solidarisk grep som hele flåten samlet kan stå inne for. Det bør legges opp til fiske på større individer og mindre fangster av bedre kvalitet. Fisket på nøkkelarter som lodde og raudåte må opphøre så lenge bestandene er på kritisk lave nivåer.