Kystmagasinet brøt god presseskikk
Kystmagasinet publiserte sterke beskyldninger rettet mot inspektører i Fiskeridirektoratet, og ga dem ikke tilstrekkelig mulighet for å ta til motmæle. Det er i strid med punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten, og Kystmagasinet ble derfor felt av Pressens Faglige Utvalg (PFU).
Kystmagasinet publiserte en nyhetsartikkel og et debattinnlegg som inneholdt anklager mot inspektører i Fiskeridirektoratet. Det kom frem at fiskere mente seg utsatt for trusler og utilbørlig oppførsel fra inspektørene. Fiskeridirektoratet ble også kritisert.
Klager: Fiskeridirektoratet klagde med samtykke fra omtalte inspektører, da direktoratet mente Kystmagasinet ikke hadde gitt tilstrekkelig mulighet for samtidig imøtegåelse, jf. punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Direktoratet viste til at inspektøren som ble omtalt i nyhetsartikkelen, hadde henvist til sine overordnede for svar. Inspektørens sjef var utenlands på ferie og ba om å bli kontaktet «over helga», noe magasinet bekreftet var greit. Magasinet tok imidlertid ikke ny kontakt, men publiserte. Videre anførte klager at ingen ble kontaktet før publiseringen av debattinnlegget. Her anførte klager at det også skulle vært gitt tilbud om tilsvar, jf. VVP 4.15. For øvrig mente direktoratet at nyhetsartikkelen inneholdt informasjon som identifiserte den omtalte inspektøren.
Mediet: Kystmagasinet anførte at omtalte inspektører ble anonymisert, og at det ble tatt kontakt med den aktuelle inspektøren og hans overordnede før publisering av nyhetsartikkelen. Videre opplyste magasinet at fiskeridirektøren tok kontakt påfølgende mandag morgen og ba om få komme med tilsvar, og at redaksjonen derfor ikke tok ny kontakt med inspektøren eller hans overordnede. Med hensyn til det påklagede debattinnlegget, anførte Kystmagasinet at dette ikke utløste noen tilsvarsrett, siden den omtalte saken tidligere hadde vært oppe i domstol og på publiseringstidspunktet lå til behandling hos Sivilombudet. PFUs vurdering: Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at de påklagede artiklene inneholder kritikk mot ulike inspektører i Fiskeridirektoratet og hvordan de har utøvd kontroller. Utvalget merker seg samtidig at inspektørene ikke er navngitt, og kan heller ikke se at bildebruk eller innholdet i omtalen for øvrig identifiserer omtalte for en videre krets.
Slik utvalget ser det, er det sentrale presseetiske spørsmålet knyttet til hvorvidt kritikken som er publisert, er av den typen som utløser rett på samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14.
Meningsangrep vs. sterke beskyldninger
Det er et grunnleggende prinsipp i presseetikken at den som blir angrepet, skal få ta til motmæle. I de tilfeller der angrepet skjer i form av synspunkter, er det tilstrekkelig at den angrepne får komme til orde i etterkant av publiseringen, jf. VVP 4.15 om tilsvarsrett. Dersom kritikken inneholder sterke beskyldninger av faktisk art, utløses derimot retten til samtidig
imøtegåelse, jf. VVP 4.14. Da plikter redaksjonen å forelegge de konkrete beskyldningene for den angrepne parten på en tydelig måte før publisering.
I dette tilfellet ser PFU at det er publisert påstander om at inspektørene har truet og jaktet fiskere, og ikke fulgt gjeldende regelverk. I debattinnlegget blir det også hevdet at Fiskeridirektoratet har opptrådt i strid med Forvaltningsloven. Det handler med andre ord om sterke beskyldninger som utløser rett på samtidig imøtegåelse.
Tilbudet om imøtegåelse må være reelt
PFU noterer seg at Kystmagasinet var i kontakt med angrepet part, inspektøren, i forkant av publisering av nyhetsartikkelen, og at inspektøren henviste til sin overordnede. Utvalget merker seg at Kystmagasinet også kontaktet den overordnede, som var på ferie og ba om å bli kontaktet «over helga». Ut fra SMS som er forelagt PFU, mener utvalget at den overordnede hadde grunn til å tro at redaksjonen ville avvente publisering og ringe opp igjen. Utvalget merker seg for øvrig at redaksjonens henvendelse var nokså generell.
Utvalget påpeker at det ikke holder bare å kontakte angrepet part for å innfri kravet til samtidig imøtegåelse; redaksjonen må gi den angrepne part en reell mulighet til å svare. Mediet må også tydeliggjøre hvilke beskyldninger det har til hensikt å publisere. I dette tilfellet mener PFU at Kystmagasinet skulle holdt avtalen og snakket med inspektørens overordnede, slik at han ble forelagt de konkrete beskyldningene. Eventuelt burde redaksjonen tatt ny kontakt med inspektøren. Når så ikke ble gjort, finner utvalget at Kystmagasinet ikke har gitt klager reell mulighet for samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14.
Takhøyde på debattplass
Videre konstaterer PFU at ingen ble kontaktet før publisering av debattinnlegget. Det skal være stor takhøyde på debattplass, men det går også en grense: Når anklagene er sterke, konkrete og personlige, som her, utløses også retten til samtidig imøtegåelse på meningsplass. Det avgjørende er at publikum ikke bare blir kjent med anklagene, men også får et innblikk i forsvaret. Et tilsvar i etterkant vil dessuten ikke veie opp for den manglende innhentingen av samtidig imøtegåelse.
Kystmagasinet har brutt god presseskikk på punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten.
Oslo, 26. april 2023
Anne Weider Aasen, Gunnar Kagge, Eivind Ljøstad, Nina Hernæs, Nina Fjeldheim, Ingrid Rosendorf Joys, Jonas Stein
