Titusenvis av meter garn fjernet fra havbunnen: Mye død fisk, litt sel og nise
Fiskeridirektoratets årlige opprenskingstokt på fiskefeltene som har pågått i over 40 døgn er nå avsluttet.
Det melder direktoratet.
Toktet har dekket kysten og nære havområder på strekningen mellom Ålesund og Kirkenes, inkludert deler av Svalbardsonen, fordelt på totalt 220 stasjoner.
Fjernet enorme mengder bruk og utstyr
Totalt er det tatt opp og fjernet 1128 garn av ulike typer, 28000 meter line, 26600 meter tauverk, 204 teiner samt mengder av vak og anker, 41500 meter med forlatte eller dumpede snurrevadtau. Totalt er det også tatt opp 8500 meter med dumpet trålvaier, som ofte er grunnlag for tap av redskap i linefiske samt diverse andre komponenter fra trålfiske som bobbins og trålnot. Det ble i tillegg funnet en skipsmast og et skipsanker samt en del «søppel», som oljeklær, hansker, plastsekker og annen plast som var hektet fast i fiskeredskapene.
– Bare én gang tidligere er det tatt opp mer garn i toktseriens snart 40 år lange historie. For snurrevadtau ble det imidlertid satt en nedslående rekord med over 41 km (link til sak publisert 8.9). Også for dumpet trålvaier er mengden høy med hele 8,5 km. Mengden fisk og krabbe i garn og teiner varierer, men det er gjenstående garn fra blåkveitefiske som utgjør den største andelen av spøkelsesfiske, sier toktleder Gjermund Langedal i Fiskeridirektoratet.
Ingen fisk eller fugl i bruket
Bortsett fra 5 niser og 1 sel, så er det ikke registrert sjøfugl eller andre sjøpattedyr i redskapene som ble fjernet fra havbunnen.
– Det er bare å rose en stor mengde fiskere som gjør hva de kan for å gjenfinne tapt redskap og dersom de ikke lykkes så melder de dette inn via riktige kanaler, noe som er en viktig faktor for et effektivt tokt.
– Sjelden har mengden fiskeredskap eller komponenter fra fiskeredskap som er dumpet (snurrevadtau og trålvaier) eller ikke meldt tapt, vært større. Det viser at det gjenstår mye godt arbeid i fiskeriorganisasjonene med holdningsskapende arbeid. Et slikt resultat viser også at det fremtvinges behov for en mer spesifikk redskapsmerking, sier Langedal.
