Fisker: Kystvakten klarer ikke å følge med i regelendringene
En fisker sør for Bergen har flere ganger blitt kontrollert av Kystvakten. De har ikke hatt noe å bemerke. Men nå har direktoratet satt foten ned, og sagt at måten han har fisket på ikke er lovlig.
– Når ikke en gang Kystvakten klarer å følge med i hva som er nye regler, hvordan skal vi som fisker klare det, sier fisker Per Ole Røttingen fra Lepsøy sør for Bergen til Kystmagasinet. Han ligger og fisker makrell i samfiske med en annen sjark. De har et stort kast stående i steng, bare noen minutters seilas hjemmefra. For Røttingen er det godt å oppleve dette fiskeriet, etter å ha blitt slått i hodet av nye regler i leppefisket.
Kystmagasinet har tidligere skrevet om en leppefisker nord for Bergen som fikk inndratt fangstverdi, på grunn av bruk av det han kalte lettbåt i fisket.
Det er grunn til å tro at denne fiskeren o og Røttingen ikke er de eneste som bryter eller har brutt reglene på grunn av manglende kjennskap til regelverket.
Selv Kystvakten kjenner ikke reglene
Røttingen eier sjarken «Peragutt», og han har i mange år fisket leppefisk med ruser. Hele tiden har han brukt hjelpefartøy.
– Jeg har blitt kontrollert av Kystvakten flere ganger. De har aldri bemerket at det ikke er lov å bruke hjelpefartøy. Når ikke de kjenner regelverket, hvordan skal det forventes at jeg kjenner til alle nye regler og tolkninger som kommer, sier Røttingen til Kystmagasinet.
2024 er det siste året det er tillatt å fiske leppefisk med teiner. De som tidligere har fisket med ruser har fått dispensasjon frem til leppefisksesongen avsluttes i 2024. Deretter må de bytte til teiner.
Bruker hjelpefartøy til å feste rusene
For Røttingen er det viktig å bruke hjelpefartøy til å feste rusene i fjæresteinene. Derfor søkte han direktoratet om tillatelse til å bruke hjelpefartøy. Men Fiskerirektoratet region Vest avslo søknaden.
I klage sendt til Fiskeridirektoratet region Vest 22. august, forteller Røttingen at han to ganger har tatt kontakt med saksbehandler i fiskeridirektoratet og spurt hva det er i lovverket som forbyr bruk av hjelpefartøy, men uten å få svar.
– Dette (forbudet) gjør måten jeg driver leppefiske på bortimot umulig, og det får store økonomiske konsekvenser for meg. Det burde være mulig å gi tillatelse/dispensasjon til bruk av hjelpefartøy i leppefiske med ruser til 2024, da det er så lenge vi har lov til å fiske med ruser, skriver Røttingen i sin klage.
Vil ikke skade den nye sjarken
«Peragutt» er en plastsjark med lengde på 10,65 meter, bygget i 2019 ved Nor-Dan Marine. Kystmagasinet har flere ganger snakket med verksteder og slipper som har sjarker brukt til leppefiske, og hvor huden under har fått skader fra stein og berg. Sjarkene har som følge av skadene tatt inn vann inn i selve skrogmaterialet. For små sjarker som bare brukes til fiske etter leppefisk, er det mulig å ha sjarken på land i en oppvarmet hall noen måneder for uttørring og reparasjon av plasthuden.
Har avsluttet leppefisket
– Jeg har avsluttet leppefisket. Jeg våger ikke å kjøre sjarken opp i strandsteinene. Hjelpebåten har brukt har jeg måttet lappe på mange ganger. Med den nye store sjarken tørr jeg rett å slett ikke å forsøke.
Det er mange eksempler på sjarker som ikke bare har fått skader på skroget, men også fått ødelagt propell når de våger seg inn på grunt vann, forteller Røttingen.
Foreslo en fornuftig løsning
I søknaden om dispensasjon forklarte Røttingen at han har foreslått måter dette kan løses på, ved for eksempel å ha AIS-sporing både i hjelpefartøy og i sjarken. Han har ble oppmerksom på forbudet som kom i 2016 flere år etterpå. Ett forbud han ikke hadde blitt informert om, men som han lenge etter har funnet høringsutkastet på nettet.
I dette høringsutkastet står det: «I fisket etter leppefisk vil et hjelpefartøy i praksis være et tilleggsfartøy som fisker selvstendig etter leppefisk. Et tilleggsfartøy vil øke fangstkapasiteten til hovedfartøyet ved at flere redskap kan settes og røktes hver dag. Dette kan også bidra til å øke geografiske redskapskonflikter.
Det heter videre i høringsutkastet at Fiskeridirektoratet også har fått informasjon om at hjelpefartøyet driver annen type fiskeri et annet sted. Fiskeridirektøren vurderer det slik at det i utøvelsen av fisket etter leppefisk ikke er behov for å nytte hjelpefartøy.
Hjelpefartøy betyr ikke mer fangst
I følge Røttingen er ikke hjelpefartøyet et tilleggsfartøy som fisker selvstendig etter leppefisk. Det bidrar ikke til at flere redskaper kan røktes hver dag. Sjarken har med seg hjelpefartøyet fordi en må bruke dette oppe i fjæresteinene.
I klagen på avslaget bemerker han også at dette var regler som ble vedtatt da leppefisket var et åpent fiskeri (frem til 2018), mens det nå er lukket. Nå er det et kvoteregulert fiskeri, og ikke mulighet for å øke kapasiteten.
– Selv om direktoratet tolker det dit hen at bruk av hjelpefartøy gir uønsket økt kapasitet, så er leppefisket regulert med kvoter. Det blir ikke fisket mer leppefisk om en bruker hjelpefartøy. Jeg trodde direktoratet skulle være til hjelp og støtte for oss fiskere, sier en fortvilet fisker. Det hjelper på med et flott kast på makrell som står i steng og venter på føringsbåt. Men leppefisket er en viktig del av driftsgrunnlaget for sjarken.
Venter på endelig svar fra direktoratet
Fiskeridirektoratet region Vest har ikke funnet grunn til å omgjøre vedtaket på bakgrunn av klagen, og sendte 9. september saken videre til behandling i Fiskeridirektoratet i Bergen.
– Jeg har ikke hørt noe etter at klagen ble oversendt, sier Røttingen kort.
I oversendelsen av klagen til hovedkontoret henviser region Vest til en instruks av 26. mai 2016. Den fastslår at søknader om registrering a hjelpefartøy skal avslås under henvisning til ervervstillatelsesforskriften. Region vest forstår regelverket slik at regionkontoret har en skjønnsmessig adgang til å tillate bruk av hjelpefartøy i ervervstillatelsesforskriften.
Men ifølge instruksen fra 2016 vil hjelpefartøy i fisket etter leppefisk typisk i praksis utøve selve fisket, mens hovedfartøyet benyttet til frakt av redskaper og transport av fangst til mottak.
Region Vest mener instruksens beskrivelse passer svært godt på den bruken av fartøyene som klager har skissert, og som innebærer at hjelpefartøyet utøver de mest sentrale funksjonene i fangstoperasjonene, mens «Peragutt» blant annet frakter fangsten til oppdrettsanlegg.
