Kvoterådet på kveite er klart

Frem til nå har kveitefisket kun vært begrenset av redskapsregulering i form av mengden redskaper, maskevidde på garn, fredningstid for direktefiske, samt minstemål og maksmål, melder Havforskningsinstituttet

– Det har vist seg vanskelig å begrense uttaket gjennom disse reguleringene. Antall fartøy som fisker etter kveite blir flere, og både innsats og effektivitet i fisket øker. Derfor har vi fått i oppdrag å komme med kvoteråd også på kveite, sier havforsker Erik Berg.

Kveite har lang fiskerihistorie og høy økonomisk og kulturell verdi i Norge. I dag er samlet fangst av kveite fra kommersielt fiske og turist- og fritidsfiske om lag det dobbelte av kvoten som er anbefalt, slår HI fast.

– Det er ikke bærekraftig. Uttaket må betydelig ned for å unngå overfiske. En langtlevende art som kveite er særlig utsatt dersom bestanden fiskes ned, fordi det tar lang tid å gjenoppbygge den, sier Berg.

På 70-tallet kom det en kollaps i hele utbredelsesområdet for kveite. Først etter 1995 så forskerne at landingene i nord økte etter kollapsen. I området sør for 62°N har de ikke sett den samme økningen.

– Endring i fangstene i nord skyldes antageligvis en kombinasjon av økt bestandsbiomasse og økt fiskeinnsats. For å unngå overfiske i fremtiden, er bestandsovervåking og kvoteregulering nødvendig, fortsetter Berg.

Som med flere andre bestander, er fisket etter kveite delt inn i to forvaltningsenheter, sør og nord for 62°N. Rådgivningen fra HI er basert på fisket, antatt bestandsutvikling og tilgjengelig data til bruk i bestandsvurdering.

– For øyeblikket har vi ikke tilstrekkelig data til å gjøre en tilsvarende bestandsvurdering i sør som i nord. Redskapsbegrensninger og fredningstid har vært ulik i de to områdene, men ble harmonisert i 2023, avslutter Berg.