Nytt system skal hindre sprenging
De siste sju årene har Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet i samarbeid med fiskeflåten jobbet med å utvikle et fangstsystem som skal redusere eller forhindre sprenging av trål og fangstsekk i kolmulefisket. Testing viser lovende resultater.
Tråling etter stimfisken kolmule foregår ofte langt til havs i svært krevende forhold. I tillegg opptrer kolmule i store stimer på relativt store dyp, ned mot 600 meter under havflata, og samlet utgjør dette en viss risiko for at trålen blir sprengt. Når trålen sprenges, er resultatet tap av til dels store mengder fisk og ødelagt fiskepose.
Kontakt fra fiskere
Det var fiskere som tok kontakt for å høre om det var mulig å sette i gang et prosjekt for å redusere faren for sprenging.
– Vi satte oss da ned med Havforskningsinstituttet og bestemte oss for å følge initiativet fra fiskerne opp med et eget prosjekt. Vi startet opp i 2018 og har fått støtte fra Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF), i tillegg til å hente midler fra forskningsavgiften som Fiskeridirektoratet administrerer. Siden har vi gjennomført flere tokt for å teste ut ulike løsninger, sier seniorrådgiver Dagfinn Lilleng i Fiskeridirektoratet i en sak på deres nettsider.
Det er Havforskningsinstituttet som har det faglige ansvaret for prosjektet.
Tre utfordringer
Det var i hovedsak tre utfordringer i tråling etter kolmule som førte til at redskap ble sprengt eller at fisk gikk tapt på andre måter. Det var sprenging av fiskeposen, det var såkalte «siste hal» for å få fylt opp båten med et mindre kvantum, men halet ble større enn behovet. Den tredje utfordringen var at fiskeposen sank under pumping av fangst.
– Etter å ha prøvd ut forskjellige løsninger, blant annet med en type fangstbegrensningssystem som besto av en fiskelås kombinert med spalter eller hull i trålen som åpnes når fiskeposen begynner å fylles, har vi nå landet på et system uten fiskelås med en overbinding bak på sekken, og seks åpne sekskantmasker i bunnpanelet. Disse har en lengde på tre meter hver. I tillegg er det tre meter lange spalter i sidene og i toppanelet på trålen, sier Lilleng.
Systemet fungerer
Når en tar fisken opp fra fiskedypet fylles svømmeblæra med luft og volumet i fiskeposen øker. For å kompensere for volumøkningen forsøkes det å frigi plass i fiskeposen slik at posen ikke revner på grunn av trykkendringen. Kort fortalt har fangstbegrensingssystemet som nå blir testet ut spalter eller hull i trålen som er åpne under fiske. Bak på fiskeposen er det en overbinding med tau som plasseres ved ønsket fangstmengde. På fiskeposen er det montert en trykkbasert eller elektronisk utløser som slipper tauet og frigir plass i fiskeposen under oppstigning fra fiskedypet.
Spaltene eller åpningene i trålen er tre meter lange i hele trålpanelets bredde og overbindingen av fiskeposen er den mest sentrale delen av systemet for å hindre sprenging av trålen eller fangstsekken.
Testing av systemet ute på fangstfeltene har vist at teknikken kan fungere og at risikoen for sprenging og dermed tap av fangst reduseres ved å innrette trålen med spalter og overbinding.
– Frigjøringen av overbindingen kan styres både av en utløser som utløses av et bestemt vanntrykk eller at det benyttes en elektronisk utløser. Overbindingen har i visse tilfeller vist seg å ikke tåle de store påkjenningene som det utsettes for i dette fisket. Vi jobber derfor nå med nye varianter av overbindinger som skal tåle de store påkjenningene, sier Lilleng.
Når det gjelder problemet med at fangstsekken sank under pumping av fangst, ser det ut til at fiskerne langt på veg har løst dette selv ved å flytte pumpingen av fangsten fra siden av fartøyet til bak hekken på fartøyet, der trålen kommer opp ved fangstslutt.
