Ungdom fører til optimisme i hvitfisknæringen

- Forskning vil være en viktig del av løsningen for å lykkes med bærekraftig vekst. Men forskning kan ikke løse utfordringene alene. Til det trengs det samarbeid på tvers av næringen, mellom bank og finans, regulatoriske myndigheter og forskningsmiljøer.

På Norges Sjømatråd sin årskonferanse var dette noe de fire sjømattoppene Svein Ove Haugland i Norges Råfisklag, Knut Ellekjær i Cermaq Norge, Rita Karlsen i Brødrene Karlsen og Dag Sletmo, senioranalytiker og – vice president i DNB, var enige om. De ser også for seg at Norge fortsatt vil være en av verdens ledende sjømatnasjoner når kalenderen viser 2050.

-Det er en mye større optimisme i hvitfisknæringen i dag enn det var ved forrige krise for fem år siden. Nå kommer ungdommen til næringen. De vil gå om bord i båtene og de vil jobbe hos oss på land. Den teknologiske utviklingen er fantastisk, så vi ser i alle fall lyst på fremtiden og gleder oss til de neste 25 årene, sa Rita Karlsen under en paneldebatt på konferansen.

Administrerende direktør i Råfisklaget, Svein Ove Haugland, er optimist både for sjømatnæringen som helhet, og for fiskerinæringen. Det til tross for de ulike utfordringer. Men han slo fast at de er vant til at det svinger i fiskerinæringen. Om man imidlertid ser på de siste 25 årene, har næringen hatt en fantastisk verdiutvikling, sa han under panelsamtalen med de tre andre ekspertene.

Lakseprodusenten Cermaq, ved administrerende direktør Knut Ellekjær, fortalte om et produkt som fortsatt står sterkt - etterspørselen er god og kvaliteten er høy, uttalte han. Samtidig ble viktigheten av teknologiske nyvinninger trukket frem av både Rita Karlsen i Brødrene Karlsen og Dag Sletmo, senioranalytiker i DNB. Ifølge de to har nyvinningene gitt bransjen et solid løft.

-De siste årene har det kommet flere teknologiske løsninger på markedet – effektive løsninger som har blitt mer tilgjengelige, ikke bare for lakseprodusenter, men for hele bransjen. Dette letter og forbedrer mye av arbeidet, understreket både Karlsen og Sletmo.

Men det ble også trukket frem at 2024 og årene før ikke bare har vært et glansbilde. Oppdrettsnæringen har støtt på problemer i forhold til dyrevelferd, lakselus og – rømminger, kvoter og omdømme, for å nevne noe av det som ble omtalt under panelsamtalen. Bransjen har rett og slett ikke vært flinke nok når det gjelder fiskevelferd og dødelighet, vedgikk Knut Ellekjær. Han mener dette er utfordringer sommå løses for at Norge fortsatt skal være en verdensledende sjømatnasjon i 2050.

Alle sjømattoppene pekte på forskning som en viktig del av løsningen for å lykkes med en bærekraftig vekst. Men forskning kan ikke løse utfordringene alene. Til det trengs det samarbeid på tvers av næringen, mellom bank og finans, regulatoriske myndigheter og forskningsmiljøene.

Cermaqs Ellekjær gikk tilbake i historien og trakk frem vaksineutviklingen på 80-tallet som et godt eksempel på samarbeid. Vaksineringen av oppdrettslaks medførte sterk reduksjon av antibiotika i havbruksnæringen. Det var nettopp samarbeidet mellom næringsaktører, politiker og forskere som gjorde at prosjektet ble vellykket. Ifølge Ellekjær bør vi dra lærdom av dette i bekjempelsen av lakselus og fiskedødelighet. Det ble også etterlyst en mer konkret definisjon av bærekraft fra politikernes side.

De aller fleste politikere er enige om at de ønsker vekst, men den må være bærekraftig. Samtidig er det diffust hva de egentlig mener med bærekraft. Hvis næringen ikke får klare signaler om betydningen så vil det bli vanskelig å komme videre, mente Dag Sletmo i DNB. Flere trakk frem at bærekraft betyr mer enn bare klima og miljø. En av dem var Svein Ove Haugland i Råfisklaget, som streket under at bærekraft handler også om hvordan vi skal ta vare på kystmiljøene og arbeidsplassene.