AIS-merking av fiskeredskap forbudt fra nyttår
Nye regler skal sikre bedre sjøsikkerhet ved å hindre feilidentifisering av fiskeredskap som fartøy.
En del fiskere tar i bruk AIS-teknologi til å merke fastsBtående fiskeredskaper. Men antikollisjonssystemet AIS er utviklet for å gi et oppdatert bilde over skipstrafikken, og slik skape trygge forhold til sjøs. AIS-merkingen av fiskeredskaper gir et feilaktig situasjonsbilde og kan i verste fall skape farlige situasjoner. Derfor blir fiskernes praksis fra nyttår ikke lenger tillatt, skriver Kystverket på sine nettsider.
Gjennom det internasjonale anti-kollisjons-systemet AIS utveksler skip signaler om blant annet posisjon, kurs og fart. Dette gir skipene og Kystverket til enhver tid et oppdatert bilde over skipstrafikken langs kysten og i norske havområder. Systemet er et av hovedredskapene i Kystverkets forebyggende sjøsikkerhetstjeneste maritim trafikkovervåkning og -kontroll.
Utbredt praksis
Fiskerinæringens praksis med å merke stående fiskeredskaper med AIS-sendere skjer både i Norge og ellers i verden. Å bruke AIS som merking har vært ansett som en praktisk og billig måte å lokalisere fiskeredskap på blant andre fiskeres, og i værforhold med dårlig sikt. Praksisen har imidlertid ikke vært lov, med mindre de har søkt og fått frekvenstillatelse. Det er det ingen som har per nå. I perioder registrerer Kystverket opptil flere hundre AIS-merkinger av fiskeredskap samtidig, langs kysten og i nære havområder - særlig i nord.
Utfordringer ved alternativ bruk
Skip som bruker AIS-systemet, mottar AIS-signaler fra alle sendere i sitt nærområde. AIS-brukeren/skipsføreren må oppfatte informasjonen og tolke den rett for å dra nytte av den. I dagens visning i AIS-systemet fremstår AIS-sendere på fiskeredskaper som fartøy. Slik feilidentifisering gjør at det ikke er samsvar mellom situasjonsbildet vist gjennom AIS og det som kan observeres visuelt eller på radar. Det kan føre til misforståelser og feil virkelighetsforståelse om bord på skip. I verste fall kan det føre til at navigatører tar feil beslutninger; for eksempel å gjennomføre unna-manøvrer; eller at faktiske fartøy ikke blir oppdaget inne blant fiskeredskapene.
Vil etablere andre løsninger
For å skjerme AIS-systemet fra bruk som ikke er skipstrafikk har International Telecommunications Union (ITU) og FNs maritime organisasjon IMO (International Maritime Organization) [ITU M-2135] bestemt at flere typer AIS-utstyr, inkludert AIS-merker på fiskeredskaper, ikke lenger skal være tillatt.Den europeiske telekommunikasjonsorganisasjonen CEPT standardiserer regelverk for frekvensbruk i Europa og bestemte i 2022 at bruk av AIS-systemet til merking av fiskeredskaper ikke lenger skal være tillatt etter 2024.
Hva betyr dette for merking av fiskeredskaper i norske farvann?
Det eksisterer allerede annet utstyr for merking av fiskeredskap; utstyr som benytter 4G/5G mobilnettet. Stående fiskeredskap kan fra 1. januar 2025 bruke AIS-teknologi for slik merking, men da må merker og mottakerutstyr om bord byttes ut. Utstyret må ta i bruk en annen frekvens for å sende signalene: 160.900MHz i stedet for 161,975 MHz og 162,025 MHz, som brukes i AIS-systemet. Endringene gjøres altså for å sikre best mulig sikkerhet for de sjøfarende.
