Opprenskningstokt: Ny rekord i antall spøkelsesredskaper tatt opp
– I toktets mer enn 40 år lange historie er det aldri før blitt tatt opp så mye garn fra havbunnen, melder Fiskeridirektoratet.
Publisert
Sist oppdatert
Hele 1339 garn (ca 37000 meter) er tatt opp og fjernet fra havbunnen i løpet Fiskeridirektoratets opprenskingstokt som nylig er gjennomført.
– I tillegg er det tatt opp kilometervis med liner, tauverk og trålvaier, melder direktoratet i en pressemelding.
Forrige rekord fra 1992
Fjerning av tapte og etterlatte redskaper er et svært viktig bidrag for å redusere marin forsøpling og spøkelsesfiske. Tidligere rekord fra 1992 var på 1180 garn.
– I motsetning til funn av dumpa trålvaier er det viktig å klargjøre at garna er mistet under fiske – av ulike årsaker. I år er det spesielt tap av garn i fisket etter blåkveite som er kommet dårlig ut. Garnrekorden gir likevel ikke grunnlag for å hevde at det er blitt mer «slendrian» i garnfiskeriene. Tvert imot, så viser dette at fiskerne følger opp meldingskravet og at det er et årlig behov for opprensking i denne størrelsesorden, sier toktleder Gjermund Langedal i Fiskeridirektoratets Miljøseksjon.
Erfaring som kan trekkes fra den samlede mengden av funn viser imidlertid at fiskerne fortsatt har et forbedringspotensiale, ved for eksempel dimensjonering på fiskeredskapene.
– Lytt til erfarne fiskere i det området hvor det fiskes, oppfordrer toktlederen.
Omfattende tokt
Toktet har pågått kontinuerlig i mer enn 40 døgn fra begynnelsen av august til slutten av september. Det har pågått fra Ålesund i sør til Kirkenes i nord med det innleide fartøyet M/S «Vikingbank». Arbeidet har dekket kysten og havområdene utenfor på dyp mellom 50 – 1300 meter, fordelt på 242 stasjoner.
Totalt er det tatt opp og fjernet 1339 garn av ulike typer, 42000 meter line, 25000 meter tauverk, 229 teiner samt mengder av vak og anker, og over 8000 meter trålvaier og 5000 meter med snurrevadtau som er forlatt eller dumpa. I tillegg er det tatt opp diverse komponenter fra trålfiske som tråldører, gear og ca. 250 kvadratmeter med trållin.
Ulike former for plast, oljefat, oljeklær, hansker samt diverse rør og motordeler som har blitt fasthekting i garn er også tatt opp.
Spøkelsesredskap er fjernet
Etterlatte og tapte redskaper vil fortsette å fiske og representerer et uønsket uttak av levende marine ressurser.
– Det ble registrert ca. 15000 kg fisk og 2300 krabber i redskapene vi har fjernet på dette toktet. Bortsett fra 1 hval og 3 niser, er det ikke registrert sjøfugl eller andre sjøpattedyr i redskapene som ble fjernet fra havbunnen. Vi er særlig fornøyd med å se hvor godt løsningen med rømmingshull i kongekrabbeteiner fungerer. Krabbefangsten er fortrinnsvis tatt i eldre teiner og garn, sier Langedal.
Får ikke med oss alt
Toktet bidrar til å fjerne hovedmengden av nye redskapstap som ellers ville bidratt til marin forsøpling og spøkelsesfiske.
– Dette er en kostnadskrevende innsats, men er høyt prioritert av Fiskeridirektoratet som et viktig element i miljøarbeidet, men til tross for at dette er en prioritert innsats er det likevel slik at vi får ikke med oss alt, sier Langedal.
Arbeidet er tidkrevende og møysommelig, noe som medfører at det er en del tapsmeldinger som rett og slett må prioriteres bort. Dette er naturligvis uheldig, men forteller samtidig litt om mengden og behovet.
«Skjær i sjøen»
Langedal understreker at samarbeidet med fiskeflåten er godt med hensyn til å få tilgang til områder for opprensking, mens ulike typer kabler på havbunnen skaper imidlertid stadig nye utfordringer.
– Spesielt fordi det må legges inn en sikkerhetsavstand for å unngå skade på kablene. Vi har dessverre en del redskapstap som står igjen på grunn av dette, sier Langedal.
Avviklingen av Kystvaktsentralen, som tidligere tok imot meldinger om redskapstap, har også bydd på en del utfordringer fordi ikke alle fiskerne håndterer den nye elektroniske meldingsløsningen til Barentswatch like godt.
– Vi ser også at fartøyinformasjon på Barentswatch ikke er like oppdatert, noe som også har bydd på en del kommunikasjonsproblemer med eier av fiskeredskaper. Vi håper at dette har gått seg til før neste års opprensking, sier Langedal.
Hva skjer med redskapene?
Mengden av tapte og etterlatte redskaper som tas opp blir fordelt på tre ulike måter. Tilbakelevering til eier, gjenvinning eller deponering. Tilbakelevering til eier betinger at redskapen er lovlig og meldt tapt.
– Tilbakelevering betinger også at riktig redskap blir identifisert. Både for kongekrabbe og blåkveite har dette vært tidvis utfordrende når det finnes flere redskaper i samme posisjonsområde, sier Langedal.
I tillegg må det finnes praktiske løsninger for tilbakelevering som ikke går utover fartøyets fremdrift. Totalt på dette toktet er det levert tilbake for gjenbruk mer enn 500 garn og over 100 teiner samt mengder av tau, vak og anker, sier Langedal.
Er det ikke mulig å levere redskapene til eier kan rengjorte garn og tau leveres til Nofir AS for gjenvinning. I tillegg leveres metallprodukt til gjenvinning. Er heller ikke gjenvinning mulig blir redskapene og redskapskomponenter levert til avfallsdeponi, gjennom godkjente mottak, opplyser direktoratet.
