Ny fabrikk kan gi bedre betalt

Det færøyske fiskerikonsernet Varðin Pelagic i Tvøroyri på Suðuroy på Færøyene, har offentliggjort planer om å etablere en mel- og oljefabrikk. Konsernet bygget i 2012 en moderne og avansert fabrikk for foredling av pelagisk fisk for konsum. Nå skal de utvide produksjonen til å omfatte fiskemel, fiskeolje og surimi.

Ifølge Varðin er det et ønske om å utnytte råstoff som sild, makrell, lodde og kolmule bedre. I dag blir «avfall» fraktet til andre steder for å bli brukt som råstoff til mel og olje.

Stort fokus på kolmule

Kolmule er stort sett utelukkende brukt til produksjon av mel og olje. En fabrikk på Suðuroy vil gi bedre utnyttelse av fangstene som selskapets fire pelagiske fartøy leverer, og det vil gi økt sysselsetting i nærområdet.

Varðin, samt flere andre selskaper, har tidligere forsøkt å produsere surimi av kolmule. Selskapets tidligere forsøk strandet da fabrikken i Tvøroyri brant ned I 2017. Nå hst de søkt lokale myndigheter om tillatelse til å bygge ny mel- og oljefabrikk som også skal ha produksjonsfasilitet for surimi.

Har fire store pelagiske fartøy

Foreløpig er ikke mye kjent med hensyn til hvilke kapasiteter fabrikken vil ha. Varðin kontrollerer fire store pelagiske fartøy; 81,6 meter lange «Tróndur í Gøtu», 81,1 meter lange «Gøtunes», 64 meter lange «Tummas T» og 76 meter lange «Finnur Fríði».

Investerte flere hundre millioner kroner i eldre tråler

i

Sistnevnte fartøy, «Finnur Fríði» meldte i fjor inn 600 tonn makrell i Norge. »Gøtunes» meldte inn 535 tonn makrell, «Tummas T» 560 tonn makrell og «Tróndur í Gøtu» en slump på 80 tonn makrell, til Sildesalgslaget. Denne makrellen ble levert til Vardin. Det ble ikke levert noe færøysk makrell eller annen pelagisk fisk i Norge.

Dette er fartøyer med stor kapasitet, men det vil nok også være behov for råstoff levert av utenlandske fartøy skal det sikres jevn produksjon ved den nye fabrikken.

Øker konkurransen om råstoffet

For norske fiskemelfabrikker vil den nye fabrikken kunne øke konkurransen om kolmule. Her har allerede irske fabrikker forsynt seg godt av norske fangster. De vil også rent geografisk være godt plassert i forhold til Islands-lodde og i perioder med store norske loddefangster i Barentshavet vil de være konkurrenter.

For fiskeflåten er økt konkurranse om råstoff positivt. For fiskemelfabrikkene kan det bety at de må ut med noen øre ekstra per kilo for råstoff som ellers vil kunne gå til den nye fabrikken. Det handler ikke bare om pris, men også om å spare tid ved kunne korte ned hvor lang de må seile for å levere. Men økt konkurranse betyr normalt at fiskerne får bedre betalt.