Når skal myndighetene følge lovene de selv har vedtatt?
Med den pågående krisen i fiskeindustrien foreslår sentrale myndigheter å pøse inn med penger for å bøte på situasjonen. Utvidelse av perioden for dagpenger hjelper ingen. Det er på høy tid at regjeringa selv begynner å følge de lover Stortinget har vedtatt for fiskeriene og fordeling av havets ressurser.
-Når loven blir fulgt vil fordelinga av kvotene bidra til at en større andel av fisken leveres til fiskeindustri bedriftene langs kysten og nødvendigheten av de utvidete dagpenger periodene faller bort. Nordkalottfolket leverer ny sak i plenum med fokus på å få igangsatt vektingen av sjøsamiske samfunns behov i fiskeriforvaltningen.- sier Knut Einar Kristiansen, sametingsrepresentant for Nordkalottfolket
-Vi inviterer derfor Sametingets plenum til å være med å kreve at fiskeriministeren iverksetter den lovfesta vektingsregelen til fordel for sjøsamiske samfunn. Roten til problemene i kystsamfunnene er systematisk nedprioritering av bosetning og arbeidsplasser langs hele kysten i tidligere og nåværende fiskeripolitikk.
Nordkalottfolket mener den lovfesta vektingen av sjøsamiske samfunn i fiskeriforvaltningen må i verksettes og vi krever også at myndighetene konsekvensutreder hvilke effekter fiskeripolitikken har for sjøsamiske samfunn, avslutter Knut Einar Kristiansen.
Sak som er levert i plenum:
Innføring av kvotesystemet i 1990 førte til at fjordfiskerne ble kastet på land. Kystsamfunnene gikk i oppløsning, og den sjøsamiske kulturen ble ytterlige forringet ved hjelp av denne statlige kvotepolitikken. I ettertid av dette har norsk fiskeriforvaltning hatt størst fokus på økonomisk bærekraft og inntjening i flåten og i svært lite grad tatt hensyn til bosetning og arbeidsplasser ved kysten.
Med 1990-tallets rasering av kystsamfunnene som bakgrunn ble kystfiskeutvalget nedsatt. Nettopp med mål om sikre rettigheter og tiltak som har positiv effekt for sjøsamisk kultur og samfunn. «NOU 2008:5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark» ble avlevert i februar 2008.
Utvalgets forslag er delvis fulgt opp gjennom endringer Havressurslova, Deltakerloven samt kystfiskekvoteordningen. Dette inkluderer vektleggingsregel til fordel for sjøsamiske samfunn.
De ville fiskebestandene er på vikende front og den norsk-russiske forskergruppen for fiskebestander i Barentshavet rådgir blant annet til å redusere totalkvoten på torsk med 31%.
Nordkalottfolket mener at en bærekraftig fiskerinæring for fremtiden krever reguleringer som sikrer at man kan høste av de marine ressursene i et evighetsperspektiv.
Men vi er bekymret over den negative effekten kvotereduksjoner vil ha i kystsamfunn. Spesielt de kystsamfunnene som er bærebjelker for sjøsamisk kultur. Disse samfunnene vil ikke ha rygg til å bære nok en kraftig reduksjon av kvoter til kyst- og fjordfiskeflåten. Det er disse fartøyene som pumper blod inn i kystsamfunnene og de ulike sjøsamiske lokalsamfunnene.
Dersom den minste flåten skal bære en like stor andel av kvotekuttene som trålflåten, står vi i fare for å kaste kyst- og fjordfiskerne på land igjen. Dette vil totalt rasere grunnlaget for levende og bærekraftige sjøsamiske samfunn.
Vi viser til Havressurslovas § 11, 6. ledd. Loven pålegger myndighetene å legge vesentlig vekt på samisk bruk, og hva denne bruken har å si for samiske lokalsamfunn ved tildeling av kvoter og andre reguleringer av marine ressurser. Denne vektleggingsregelen gjelder for hele virkeområdet som er fastslått i Deltakerloven § 21, 3.ledd.
Sitat Havressurslova §11, 6.ledd: «I område som er omfatta av deltakerloven § 21 tredje ledd, skal det ved tildeling av kvotar av viltlevande marine ressursar, og ved andre former for regulering av desse ressursane, leggjast vesentleg vekt på samisk bruk og kva denne bruken har å seie for samiske lokalsamfunn.»
Vi må kreve at fiskeriministeren iverksetter den lovfestede vektleggingsregelen ved kvotefordeling mellom fartøygruppene, og at de følger opp Riksrevisjonens anbefaling om å konsekvensutrede effekten på sjøsamiske samfunn ved kvote- og andre reguleringer.
