Vil ha bedre dyrevelferd for både oppdretts- og villfisk

Det kommer fram i instituttet sitt høringsinnspill til Dyrevelferdsmeldingen.

- Havforskningsinstituttet har tidligere bidratt inn i prosessen som ført fram til Meld. St. 8 2024-25 Dyrevelferd, og ser denne meldingen som et viktig bidrag til å sette fokus på tiltak for å bedre dyrevelferdssituasjonen i havbruk, samt å øke oppmerksomheten når det gjelder dyrevelferd innen fiske og fangst, står det i høringssvaret.

Fangst og avliving av villfisk og andre marine dyr

HI stiller seg bak Dyrevelferdsmeldingen sitt mål om å fremme bedre kunnskap om dyrevelferd i fiskeriene og blant fritidsfiskere. Både hvordan avliving bør skje og hvordan ulike arter tåler "fang og slipp" er blant temaene som omtales i høringssvaret.

Instituttet presiserer at dette ikke bare gjelder fisk, men også andre dyr som blekksprut, sjøfugl, tifotkreps (dyr som hummer og krabbe) og sjøpattedyr. Det pekes også på mulige skader i form av dyr som slipper unna, og skader som kan oppstå på leveområdene som følge av fiskeredskapene som brukes. Siden det ikke finnes nok kunnskap om dette i dag, trengs det mer forskning både på dyrevelferd og mulig tiltak, mener HI.

Trenger objektive velferdsindikatorer

I tillegg til at fiskedødelighet i oppdrett må reduseres, er det også behov for å klargjøre hva som skal regnes som død fisk. Skal for eksempel fisk som sorteres ut og avlives som et velferdstiltak inkluderes i dette tallet?

Det bør også tas i bruk velferdsindikatorer slik at en objektivt kan vurdere om fisken har det bra. Laksvel-protokollen er en samling av slike indikatorer som er utviklet for oppdrettslaks.

Tilgang på data

I dag kan det være et problem å få tilgang til data og dokumentasjon for å utføre analyser over ulike velferdsaspekter.

Havforskningsinstituttet stiller seg derfor bak anbefalingen om “at data fra utprøving av ny teknologi og metoder som er av velferdsmessig betydning for akvakulturorganismer, kan deles.”