Ny metode for testing av fisk

Det er NIVA som melder dette. Og vi snakker i denne sammenheng om overvåking av kjemisk vannkvalitet som krever omfattende prøvetaking av fisk. Dagens metode er både tidkrevende, kostbar og krever testing av mye fisk. Det er derfor store forventninger til den nye bærekraftige metoden som forskerne har utviklet, som innebærer bruk av en spesiell type silikonmembran. Den skal brukes som en passiv prøvetaker for å overvåke miljøskadelige stoffer i vann.

– I tradisjonell miljøovervåkning må vi samle inn rundt 20 fisk fra hver prøvestasjon for å få pålitelige data. Hver fisk må analyseres hver for seg, noe som er dyrt og tidkrevende. Med denne metoden kan vi imidlertid bytte ut fisken med en membran som er laget av silikongummi, og heller måle kjemikaliene med denne, forklarer seniorforsker Ian Allan i NIVA.

Metoden gir et estimat på kjemikalienivået i fisken, uten at den faktisk må testes. I vitenskapen kalles dette en proxy: en indirekte indikator som brukes for å representere noe som ikke måles direkte. Den nye metoden er godt egnet som første trinn i en overvåkingsprosess, mener seniorforskeren. Hvis målingene med silikonmembran i et område tyder på at nivåene overskrider miljøkvalitetsstandardene (EQS) i Vanndirektivet, kan det følges opp med fiskeprøver for bekreftelse.

– I studiene våre der passive prøvetakere og fisk undersøkes samtidig, ser vi at passive prøvetakere ofte viser høyere nivåer enn det som faktisk finnes i fisk. Den passive prøvetakeren, altså silikonmembranen, gir med andre ord et konservativt estimat. Dette er en nyttig egenskap som kan være til fordel i overvåkingsprogrammer, forklarer Allan.

Effektiv overvåking av potensielt skadelige stoffer i vann er viktig, både for miljøet og helsen vår. Mange kjemikalier hoper seg opp i naturen og kan ha alvorlige konsekvenser. Ifølge Allan representerer den nye membranmetoden et gjennombrudd i hvordan vi overvåker miljøet i Europa. Selv om passive prøvetakere har vært brukt mye før, gir denne tilnærmingen mulighet til å overvåke både presist og med et lavere miljøavtrykk enn tidligere – og til lavere kostnader. Forskernes mål er å få metoden standardisert og innført i EU.