Unike målinger viser at vannet blir varmere langs norskekysten.

Varmere vann langs norskekysten

Vannet langs norskekysten er blitt én til to grader varmere siden 1935. Det vet vi takket være noen tidsserier som er helt unike i verdenssammenheng, melder Havforskningsinstituttet.

Publisert Sist oppdatert

– Det er først når vi har overvåket noe lenge nok, at vi ser verdien av det. Det er nå vi ser den enorme verdien av det arbeidet som noen tidligere pionerer gjorde. For vi kan ikke reise tilbake i tid og ta disse prøvene på nytt. Det sier havforsker Mari Myksvoll om noen helt spesielle målinger.

De viktige hjelperne

Spredt langs hele norskekysten ligger det åtte faste hydrografiske stasjoner. Dette er faste punkter litt ute fra land, hvor frivillige har dratt ut med båt for å gjøre de samme målingene måned etter måned, år etter år. De eldste stasjonene ble opprettet i 1935. HI slår fast at disse hjelperne har gjort måling på faste steder, noen ganger annenhver uke og andre steder en gang i måneden.

I dag bruker havforskningshjelperne en CTD til å måle saltholdighet og temperatur, og så blir dataene sendt rett til forskerne ved Havforskningsinstituttet. I tillegg tar de vannprøver som de sender til havforskerne. Noen av tidsseriene fra stasjonene har begynt litt senere enn 1935, og noen av dem har litt hull i seriene.

Den hydrografiske stasjonen i Eggum i Lofoten er den som har lengst kontinuerlig serie med målinger, nærmere 90 år. De lange og konsistente målingene på samme sted år etter år (åtte stasjoner), gjør dem unike i verdenssammenheng. Tidsseriene med målinger viser at klimaendringene allerede påvirker norskekysten. Og tallene viser en temperaturøkning i hele vannmassen - en til to grader i gjennomsnitt.

Kan ikke gyte i for varmt vann

I følge forskerne er de som merker denne endringen på kroppen, dyrene som lever langs kysten. Enkelte arter har absolutte temperaturgrenser. Torsken, for eksempel, kan ikke gyte hvis det blir varmere enn 10 grader. Organismene som lever i havet er tilpasset til variasjon, men når hele variasjonen flytter seg, kan kysten minne mer om subtrobiske områder.

– Så vi får inn andre typer arter som trives i dette temperaturvinduet, som vi kaller det, sier havforsker Mari Myksvoll. I flere år har havforskere sett hvordan fiskearter langs norskekysten har forflyttet seg lenger nord – i takt med at havet er blitt varmere.