Restaurering forvandlet kråkebolleørken til rik oase
I Porsangerfjorden i Finnmark har storskala fjerning av kråkeboller fått tareskogen tilbake i det som var et marint ørkenlandskap. Snart ti år etter at kråkebollene ble fjernet kan prosjektet rapportere om fortsatt millioner av tareplanter og hjem for milliarder av smådyr.
Et langvarig samarbeid mellom Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Havforskningsinstituttet har resultert i en ny publikasjonsom dokumenterer langsiktige effekter av fjerning av kråkeboller i Finnmark. Prosjektet er et av verdens største tiltak for restaurering av tareskog, både når det gjelder areal (tilsvarende 100 fotballbaner), varighet, og de mange økosystemgevinstene som er dokumentert.
Prosjektet startet som et svar på den omfattende nedbeitingen av tareskog forårsaket av kråkeboller.
– Ved bruk av 200 tonn brent kalk ble ca. 21 millioner kråkeboller fjernet i en storskala operasjon i 2013. Allerede i løpet av ett år kom tareskogen tilbake, og denne skogen har nå vedvart i snart ti år, sier NIVA-forsker Hartvig Christie.
Millioner av planter, milliarder av smådyr
Fire ulike tarearter, ikke minst den viktige sukkertaren, pluss en rekke andre planter og dyr som hører hjemme i tareskogene, har etablert seg på den tidligere øde sjøbunnen. Også yngel av sei og torsk fant veien til de nye tareskogene.
– Det mest iøynefallende var hvor raskt tett tareskog kom tilbake, og at fiskeyngel så raskt fant fram til disse rike oasene, sier Christie.
Undersøkelsene viste ingen effekt av kalkingen på miljøet bortsett fra på kråkebollene.
Publikasjonen beskriver hvordan tilbakekomsten av tareskog medførte et økt dyreliv, som etter et par år ga hjem til anslagsvis 3,5 milliarder smådyr. Forskerne mener dette tallet vil øke betydelig, og at tareskogen vil gi daglig mat-tilgang for torsk og annen fisk i fjorden.
Christie anslår at de over 10 millioner nye tareplantene binder rundt 2000 tonn CO₂. En virkelig langsiktig gevinst er at den nye tareskogen hvert år vil tilføre om lag 7500 tonn med tare-materiale til fjordens næringskjeder.
– Prosjektet viser at det nytter å restaurere tareskog. Med så store gevinster som dette begrensete forsøket kan vise til, håper vi at det skal stimulere til satsing på restaurering av de store områdene med kråkebolleørken som fortsatt gjenstår, sier Christie.
Viktigheten av forvaltning
Studien understreker betydningen av en aktiv forvaltning for å beskytte og restaurere marine økosystemer. Selv om kalkbehandlingen var vellykket, avhenger den langsiktige suksessen av at kråkeboller holdes i sjakk. Kongekrabben, som har blitt en viktig predator i området, har vist seg å spille en viktig rolle.
– Kongekrabben spiser kråkeboller og har bidratt til gjenvekst av tareskog også utenfor de kalkbehandlede områdene. Dette understreker at predatorer er viktige for å holde nye generasjoner av kråkeboller på et lavt nivå, forklarer Christie, som legger til at det beste er å satse på stedegne predatorer – og ikke fremmedarter som kongekrabben.
