Norge og EU enige om fiskeriavtaler
Norge og EU er enige om bilaterale fiskeriavtaler for 2025 for Nordsjøen, Skagerrak og i tillegg naboskapsavtalen om svenske fartøys fiske i norsk sone.
Den bilaterale avtalen med EU ble undertegnet 5. desember. Dette innebærer at Norge og EU er enige om kvotebytte og gjensidig adgang til å fiske i hverandres soner. Partene er også enige om forvaltningen av bestander i Skagerrak, i tillegg til fastsettelse av kvoter i tråd med den såkalte naboskapsavtalen med Sverige.
- Jeg er fornøyd med at vi nå er enige med EU om disse avtalene. Forhandlingene har blitt ført i en god tone, begge sider har jobber konstruktivt gjennom forhandlingene. Å få på plass avtaler med de vi deler bestander med, i god tid før neste kvoteår, er en prioritert oppgave for regjeringen, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.
Med kvotebyttet på plass kan norske fiskere utnytte kvotene Norge har byttet til seg, blant annet for reker, blåkveite og uer ved Grønland, samt kolmule i EU-sonen.
EU har byttet til seg en torskekvote på 10.316 tonn i Barentshavet. Denne kvoten er basert på rammeavtalen fra 1980 og de såkalte fiskebrevene fra 1992, som danner grunnlaget for samarbeidet mellom Norge og EU på fiskeriområdet.
Ifølge disse avtalene har Norge en folkerettslig forpliktelse til å tilby EU 4,14 prosent av beregningsgrunnlaget for nordøstarktisk torsk (totalkvoten fratrukket forskningskvotene). Denne kvoten skal kompenseres med tilsvarende fiskemuligheter for norske fartøy i EU-sonen og kvoter EU har fått ved Grønland. Tilbudet til EU for 2025 var på 13.496 tonn torsk, hvorav EU har byttet til seg 10.316 tonn.
