Makrell- og økosystemtoktet
Første del av makrelltoktet er gjennomført
Første del av makrell- og økosystemtoktet er gjennomført. Så langt er det antydning til større fangster i vest og nord i Norskehavet.
Havforskerne er ferdig med første halvdel av makrell- og økosystemtoktet i Norskehavet. I en nyhetssak på Havforskningsinstituttets nettside skriver de at de i løpet av 16 døgn har dekket norsk økonomisk sone i Norskehavet, fra 62˚ til 70˚ N, inkludert deler av Jan Mayen-sonen og Smutthullet i internasjonal sone.
Samlet data fra 62 stasjoner
-
Vi har samlet inn data fra 62 stasjoner med trålprøver av makrell og sild i
overflaten, plankton-prøver ned til 200 meter og CTD-målinger av salt og
temperatur i vannet ned til 500 meter, skriver de.
De
har også samlet inn og tolket 6000 nautiske mil med ekkolodd-data og tatt trålprøver av kolmulen som ble registrert dypere i vannet.
Toktene
er gjennomført med trålerne «Eros» og «Vendla», der sistnevnte dekker
norskekysten og de mer østlige delene av området. Mens «Eros» dekker områdene
lenger vest.
Variert fangster mellom 3 og 32oo kg
Når
det gjelder trålfangstene av makrell har disse variert mellom 3 og 3200 kg, med
antydning til større fangster i vestlige områder og det nordligste transektet.
Gjennomsnittsstørrelsen på makrellen har variert mellom 300 og 570 gram, med de
største individene i de nordligste områdene.
Havforskerne
testet også ut et kamerasystem for å samle inn data som grunnlag for utvikling av
kamerabasert prøvetaking av fisk. I stedet for å ta fisken opp på dekk ble den
målt i trålen og svømme ut igjen gjennom åpen trålsekk.
Kamerasystem
-
Om denne metoden skal brukes på makrell-økosystemtoktet er det viktig at all
fisk blir korrekt identifisert og telt ettersom trålfangsten blir direkte brukt
til å eliminere størrelsen på makrellbestanden, skriver de i artikkelen.
- Kamerasystemet
ble testet i fangster opp mot 1500 kg, og resultatet for videre utvikling av
automatisk gjenkjenning, telling og måling av fisk ser lovende ut.
Ikke registrert større sildestimer
Havforskerne
kan fortelle at det ikke ble registrert større sildestimer i ekkoloddet eller
sonaren. På «Eros» ble det gjort flere registreringer av småsildestimer nærme
overflaten. De rapporter om at fangstene stort sett har vært fraværende eller
veldig små, med unntak av noen større fangster sør for Jan Mayen. Det ble ikke gjort
noen registreringer av sild nærmere Norskekysten.
Snittstørrelsen
på silda variert mellom 210 og 359 gram, med destørste individene registrert
sør-sørvest av Jan Mayen.
Fascinert av rognkjeks
Det
opplyses om at de har registrert kolmule i ekkoloddet i store deler av området
fra 50 meter dyp og ned til 350 meter dyp, med høyest tetthet i skråningen fra
kontinentalsokkelen til dypere vann. Alderen på kolmule har variert fra 0 til 6
år.
Havforskerne
kunne også la seg fascinere av at de kunne registrere rognkjeks i nesten hele
toktområdet.
- Så langt har vi fått rognkjeks i alle utenom tre trålhal. Vi har også fått 32 laks, 6 håbrann og en brugde. Haien ble sluppet ut igjen i livet, skriver de videre.
Hvalobservasjoner
På
tråleren «Eros» var det i tillegg fire hvalobservatører om bord. De har gjort
systematisk registreringer av sjøpattedyr. Værforholdene har derimot vært
utfordrende med kun noen enkeltdager med
gode observasjonsforhold. De hadde en del vind og dårlig vær i områdene lenger
vest.
Seks
hvalarter er registrert så langt; vågehval, finnhval, spermhval, spekkhugger,
nebbhval og springer. Vågehval er den arten som det er gjort flest
observasjoner av.