Rekordår for norsk sjømateksport

Aldri tidligere har Norge eksportert sjømat for en så høy verdi som i 2024. Totalt ble det eksportert 2,8 millioner tonn norsk sjømat til en verdi av 175,4 milliarder kroner i fjor. Det tilsvarer 38 millioner måltider hver eneste dag – året rundt. Det kommer frem i en pressemelding fra Norges Sjømatråd.

Les også:

Ber norske skip sjekke seg etter dødsulykke

– 2024 var preget av kvotekutt for torsk, betydelige produksjonsutfordringer for laks, geopolitiske svingninger og økonomisk uro i det globale markedet. Når verdien av sjømateksporten likevel løfter seg til et historisk høyt nivå, er det fantastisk sterkt, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.

– Nok en gang har norsk sjømateksport satt nye rekorder, og jeg er imponert over alle som har bidratt. Norsk sjømathandel er et fantastisk eksempel på hvordan bærekraft kan kombineres med økonomisk verdiskaping, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap).

– Eventyrlig vekst

Eksportverdien på 175,4 milliarder kroner er tidenes høyeste. Det er en økning på 3,7 milliarder kroner, eller 2 prosent, sammenlignet med rekordåret 2023.

– Norsk sjømateksport har hatt en eventyrlig vekst. Bare i perioden fra 2020 til 2024 økte verdien med om lag 70 milliarder kroner. Det viser hvilken sterk global posisjon sjømaten vår har. I fjor eksporterte vi mer enn 60 ulike arter til over 150 land verden over, sier Christian Chramer.

– Det nye året vil bringe med seg nye utfordringer, men også nye muligheter, og jeg tror sjømatnæringen fortsetter å utvikle seg og skape arbeidsplasser og verdier over hele landet, sier Marianne Sivertsen Næss.

Nyansert bilde i 2024

Mens det i 2023 var prisvekst for de aller største artene, var det i fjor et mer nyansert bilde.

– Faktorer som pris og volum slo ut ulikt for artene. Matvareinflasjonen falt i fjor, og både laks og ørret opplevde prisnedgang. Samtidig bidro kvotereduksjoner til prisvekst for viktige villfangete arter, sier Christian Chramer.

Valutaeffekt

Det var store verdisvingninger i løpet av året, og utviklingen var spesielt sterk i fjerde kvartal.

– Det skyldes at laks, ørret, reker, sild og makrell fikk et løft i årets siste måneder. Valutaeffekten som vært et viktig bidrag til veksten i de siste årene, avtok i fjor, men var likevel den viktigste årsaken til verdiveksten i norske kroner. Målt i euro, som er den viktigste eksportvalutaen vår, er verdien uendret sammenlignet med 2023, forklarer Christian Chramer.

Enorm andel laks

Norge eksporterte laks til en verdi av 122,9 milliarder kroner i 2024. Det er ny verdirekord og utgjorde 70 prosent av den totale norske sjømateksporten.

Polen, Danmark og USA størst

De største markedene for norsk sjømateksport i 2024 var Polen, Danmark og USA. Kina hadde størst verdivekst, med en økning i eksportverdi på 887 millioner kroner, eller 10 prosent, sammenlignet med året før.

For de villfangede artene ble 2024 et krevende år for torsk og kongekrabbe på grunn av kvotereduksjoner. Til gjengjeld økte eksportverdien av makrell med 24 prosent og verdien av reker med 30 prosent.

Lavere volum og økte priser

– Vi er inne i en periode med mindre tilgang på den viktige torsken, men lavere volum ble i fjor til en viss grad kompensert med økte priser. Det har skjedd takket være en sterk posisjon spesielt for klippfisk. Sammen med næringen skal vi fortsette å jobbe opp seien som et godt supplement til torsken i land som Sverige, Frankrike og Tyskland, sier Christian Chramer.

– Med en ansvarlig forvaltning og sjømat av høy kvalitet kan vi være stolte over å eksportere våre produkter til hele verden. Selv om vi skal være fornøyde med et formidabelt eksportresultat, er det likefullt krevende tider for mange, sier Marianne Sivertsen Næss.

Slik endte sjømateksporten i desember

• Eksportverdien i desember endte på 15,1 milliarder kroner
• Det er en økning på 1,5 milliarder kroner, eller 11 prosent, fra samme måned i fjor

Her er de største markedene i verdi

1. Polen: 18,1 milliarder kroner (-3%)
2. Danmark: 13,8 milliarder kroner (-5%)
3. USA: 13,3 milliarder kroner (-3%)
4. Nederland: 11,2 milliarder kroner (+5%)
5. Frankrike: 10,6 milliarder kroner (-10%)
6. Kina: 9,4 milliarder kroner (+10%)
7. Storbritannia: 9,1 milliarder kroner (+7%)
8. Spania: 8,8 milliarder kroner (+0%)
9. Italia: 7,4 milliarder kroner (-1%)
10. Tyskland: 5,7 milliarder kroner (+6%)

Her er de største vekstmarkedene

1. Kina: + 886 millioner kroner (+10%)
2. Sør-Korea: + 634 millioner kroner (+14%)
3. Storbritannia: + 584 millioner kroner (+7%)
4. Nederland: + 520 millioner kroner (+5%)
5. Vietnam: + 452 millioner kroner (+20%)
6. Canada: + 450 millioner kroner (+33%)
7. Thailand: + 359 millioner kroner (+13%)
8. Israel: + 342 millioner kroner (+18%)
9. Tyskland: + 333 millioner kroner (+6%)
10. Litauen: + 297 millioner kroner (+6%)

Her er de største artene

1. Laks: 122,9 milliarder kroner (+1%)
2. Torsk: 11,7 milliarder kroner (-4%)
3. Makrell: 8,3 milliarder kroner (+24%)
4. Ørret: 6,8 milliarder kroner (+23%)
5. Sild: 4,2 milliarder kroner (+5%)
6. Sei: 3,7 milliarder kroner (-6%)
7. Hyse: 1,7 milliarder kroner (-3%)
8. Reker: 1,6 milliarder kroner (+30%)
9. Blåkveite: 867 millioner kroner (-9%)
10. Uer: 854 millioner kroner (+9%)
11. Kongekrabbe: 832 millioner kroner (-31%)

Kvartalsutviklingen i 2024

• Første kvartal: 40,5 milliarder kroner (-2.1%)
• Andre kvartal: 40,1 milliarder kroner (-1.8%)
• Tredje kvartal: 44,0 milliarder kroner (+4.9%)
• Fjerde kvartal: 50,8 milliarder kroner (+6.7%)

Utviklingen for fiskeri

Verdien fra fiskeri utgjør 26 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi, mens det i volum utgjør 52 prosent.

• I 2024 eksporterte Norge 1,5 millioner tonn sjømat fra fiskeri
• Verdien var 44,9 milliarder kroner
• Volumet falt med 3,8 prosent
• Verdien økte med 1,6 milliarder kroner, eller 4 prosent, sammenlignet med 2023

Rekordhøyt volum for ørret

• Norge eksporterte 75 135 tonn ørret til en verdi av 6,8 milliarder kroner i 2024
• Verdien økte med 1,3 milliarder kroner, eller 23 prosent, sammenlignet med året før
• Det er en vekst i volum på 32 prosent
• Ukraina, USA og Thailand var de største markedene for ørret i fjor

Dette er rekordhøy eksportverdi for ørret, 1,3 milliarder kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2023.

– Verdirekorden er drevet av et rekordsterkt volum. Bakgrunnen er at flere oppdrettere har satset mer på ørret enn på laks. Dette er en trend vi har sett de siste tre årene, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Størst vekst til Ukraina

Forrige rekordvolum for ørret var i 2008, med 73 727 tonn.

Ukraina hadde størst verdivekst i fjor, med en økning i eksportverdi på 523 millioner kroner, eller 89 prosent, sammenlignet med året før. Eksportvolumet til Ukraina endte på 14 315 tonn, noe som er 80 prosent høyere enn året før

Det er rekordhøy pris på fersk ørretfilet med 150 kroner per kg. Dette er 3 kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2023.

Krevende år for fersk torsk

• Norge eksporterte 40 370 tonn fersk torsk til en verdi av 2,6 milliarder kroner i 2024
• Verdien falt med 292 millioner kroner, eller 10 prosent, sammenlignet med året før
• Volumet falt med 18 prosent
• Danmark, Nederland og Spania var de største markedene for fersk torsk i fjor

For fersk villtorsk falt eksportvolumet 29 prosent, til 28 399 tonn, mens eksportverdien falt 23 prosent, til 1,8 milliarder kroner.

For fersk oppdrettstorsk økte eksportvolumet 37 prosent, til 11 971 tonn, mens eksportverdien økte med 55 prosent, til 722 millioner kroner. Oppdrettstorsken utgjorde 28 prosent av eksportverdien av fersk torsk i 2024.

Laveste eksportvolum siden 2011

– Nedgang i kvoter og landinger av fersk torsk, sammen med en norsk landindustri som fortsatt skal ha sitt råstoff til produksjon av saltfisk, klippfisk og tørrfisk, er årsakene til det kraftige volumfallet for fersk villtorsk i 2024. Vi må helt tilbake til 2011 for å finne et lavere eksportvolum av fersk villtorsk, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

En moderat økonomisk utvikling i våre viktige ferskmarkeder i Europa bidro til at volumfallet ga en relativt svak prisvekst for fersk villtorsk.

Fortsatt vekst for oppdrettstorsk

Oppdrettstorsk fortsetter å øke i volum og i utgjorde i fjerde kvartal over halvparten av eksporten av fersk torsk. Mesteparten av volumet går til transitt- og bearbeidingsmarkedet Nederland, før den re-eksporteres til andre markeder.

– Til tross for reduserte kvoter hadde kvalitetsmerket skrei en solid vekst i både volum og verdi til Spania i fjor. Spanjolene setter stor pris på sesongprodukter innen sjømat, og skrei har en stor stjerne blant supermarkeder og spanske konsumenter, sier Norges sjømatråds utsending til Spania, Tore Holvik.

Stort volumfall for fryst torsk

• Norge eksporterte 48 166 tonn fryst torsk til en verdi av 3,1 milliarder kroner i 2024
• Verdien falt med 390 millioner kroner, eller 11 prosent, sammenlignet med året før
• Volumet falt med 22 prosent
• Storbritannia, Kina og Vietnam var de største markedene for fryst torsk i fjor

Lavere torskekvoter har naturlig nok bidratt til en betydelig volumnedgang for fryst torsk.

Kina hadde størst verdivekst i fjor, med en økning i eksportverdi på 228 millioner kroner, eller 36 prosent, sammenlignet med året før. Eksportvolumet til Kina endte på 14 715 tonn, noe som er 2 prosent høyere enn året før.

Storbritannia var største marked

– Den sterke utviklingen til Kina må ses i lys av USAs importforbud mot russisk torsk. Kinesisk bearbeidingsindustri har kjøpt mer torsk fra Norge for å kunne fortsette å tilby torsk til sine amerikanske kunder, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Storbritannia ble også i 2024 det største markedet for fryst torsk, selv om det ble en nedgang i både eksportvolum og eksportverdi til Storbritannia. Hele 29 prosent av den fryste torsken gikk til Storbritannia i 2024, målt i verdi.

Tar høyere andel

– Den relativt gode utviklingen til Storbritannia illustrerer hvor sterke våre tradisjonelle torskemarkeder er. Når volumet faller, tar disse en høyere andel av den norske torsken, sier Brækkan.

Storbritannia fortsetter å være et særdeles viktig marked for norsk sjømat, spesielt torsk og hyse.

– Det er 15 år siden en så stor andel av norsk fryst torsk ble eksportert til dette markedet. Torsk og hyse er blant de mest populære sjømatproduktene hos britiske forbrukere, særlig gjennom den ikoniske fish & chips-sektoren. Samlet sett viser 2024 styrken i sjømathandelen mellom våre to land, sier Norges sjømatråds utsending til Storbritannia, Victoria Braathen.

Fall i verdi og volum for klippfisk

• Norge eksporterte 81 268 tonn klippfisk til en verdi av 5,9 milliarder kroner i 2024
• Verdien falt med 160 millioner kroner, eller 3 prosent, sammenlignet med året før
• Volumet falt med 4 prosent
• Portugal, Brasil og Den dominikanske republikk var de største markedene for klippfisk i fjor

For klippfisk av sei falt eksportvolumet 3 prosent, til 47 780 tonn, mens eksportverdien falt 9 prosent, til 2,1 milliarder kroner.

For klippfisk av torsk falt eksportvolumet 4 prosent, til 25 536 tonn, mens eksportverdien økte 3 prosent, til 3,3 milliarder kroner.

Portugal hadde størst verdivekst i fjor, med en økning i eksportverdi på 158 millioner kroner, eller 7 prosent, sammenlignet med året før. Eksportvolumet til Portugal endte på 19 506 tonn, noe som er 1 prosent lavere enn året før.

Tidenes største andel til Portugal

– Mens Portugal dominerer fullstendig som vårt største marked for klippfisk av torsk, har det også i over 30 år vært vårt største marked for all norsk torsk samlet. Hele 35 prosent av norsk torskeeksport målt i verdi gikk i 2024 til Portugal. Dette er den høyeste andelen noensinne, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

– Utviklingen illustrerer at portugiserne skal ha sin bacalhau uansett og at våre tradisjonelle torskemarkeder er sterke selv når torskekvotene faller, sier Norges sjømatråds utsending til Portugal, Trond Rismo.

Stabil eksportverdi for saltfisk

• Norge eksporterte 24 243 tonn saltfisk til en verdi av 2,2 milliarder kroner i 2024
• Verdien falt med 32 millioner kroner, eller 1 prosent, sammenlignet med året før
• Volumet falt med 12 prosent
• Portugal, Italia og Hellas var de største markedene for saltfisk i fjor

En høy prisvekst bidro til å holde eksportverdien stabil i et år preget av lavere kvoter og mindre tilgang til råstoff for saltfiskproduksjon i Norge.

Portugal dominerer som vanlig som det største destinasjonsmarkedet. Hele 76 prosent av saltfiskeksporten målt i verdi gikk til Portugal i fjor. Dette er den høyeste andelen noensinne.

Dreining mot tilberedte produkter

– Saltfisk brukes av den portugisiske industrien til å produsere klippfisk, tilberedte produkter og ferdig utvannet bacalhau, både for nasjonalt konsum og eksport. Også i Portugal ser vi en jevn dreining i etterspørsel mot mer tilberedte produkter, noe som bidrar til å løfte etterspørselen etter saltfisk i dette markedet, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Verdivekst for tørrfisk

• Norge eksporterte 3 531 tonn tørrfisk til en verdi av 897 millioner kroner i 2024
• Verdien økte med 11 millioner kroner, eller 1 prosent, sammenlignet med året før
• Volumet falt med 4 prosent
• Italia, Kroatia og USA var de største markedene for tørrfisk i fjor

For tørrfisk av torsk, som utgjør over 90 prosent av tørrfiskeksporten, endte eksportverdien på 818 millioner kroner.

Dette er 5 prosent høyere enn i fjor, og den høyeste eksportverdien noensinne. Eksportvolumet var 2 700 tonn, dette er uendret fra 2023. Eksportvolumet de to siste årene er det laveste noensinne registrert.

Størst økning til Kroatia

Kroatia hadde størst verdivekst i fjor, med en økning i eksportverdi på 42 millioner kroner, eller 68 prosent, sammenlignet med året før. Eksportvolumet til Kroatia endte på 317 tonn, noe som er 57 prosent høyere enn året før.

Vårt største tørrfiskmarked Italia hadde en nedgang i eksportvolumet på 5 prosent, til totalt 1 800 tonn.

– Dette er det laveste eksportvolumet av tørrfisk til Italia noensinne registrert. Eksportverdien falt 2 prosent til totalt 589 millioner kroner, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Hardere kamp om råstoffet

Lavere torskekvote og høyere råstoffpriser har bidratt til en hardere kamp om råstoff for norsk tørrfiskindustri.

– Høyere produksjonskostnader tvinger fram en høyere tørrfiskpris, noe som kan ta tid for markedet å tilpasse seg. En relativt svak økonomisk utvikling i Italia kan også ha bidratt til å dempe etterspørselen etter tørrfisk, som er et kostbart og eksklusivt produkt, sier Brækkan.

Godt år for sild

• Norge eksporterte 227 916 tonn sild til en verdi av 4,2 milliarder kroner i 2024
• Verdien økte med 205 millioner kroner, eller 5 prosent, sammenlignet med året før
• Volumet falt med 5 prosent
• Polen, Egypt og Litauen var de største markedene for sild i fjor

Det manglet kun 5,9 millioner kroner for ny eksportrekort for sild. Rekorden skriver seg fra 2011, men den gangen ble det eksportert over dobbelt så mye sild, 474 000 tonn.

Fall i tilførselen

2024 ble preget av at prisstigningen på sildeprodukter fortsatte, og det ble satt nye prisrekorder på 14 av 17 sildeprodukter. For de to klart største produktene, fryst filet uten skinn og hel fryst sild, var prisøkningen på 17 prosent.

– Hovedårsaken til den sterke prisveksten er at tilførselen av sild har falt med over 30 prosent sammenlignet med 2021, samtidig som etterspørselen har holdt seg i viktige markeder, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

Sildefilet overtok tronen

I 2023 ble det for første gang eksportert betydelig mer sildefilet enn fryst hel sild.

– Det var en utvikling drevet av god etterspørsel i filetmarkedene, men ikke minst av økte priser på restråstoffet ved filetproduksjon som går til fiskemel og olje. Trenden fortsatte i fjor, men mens eksporten av hel fryst kun ble redusert med 1 000 tonn, fra 72.000 til 71.000, falt eksporten av fryst filet fra 123 000 til 108 000 tonn, sier Johnsen.

– Reduserte priser på fiskemel og -olje, noe større størrelser på sild samt gode priser på hel fryst sild er forklaringen på dette, sier Jan Eirik Johnsen.

Solid eksportrekord for makrell

• Norge eksporterte 313 242 tonn makrell til en verdi av 8,3 milliarder kroner i 2024
• Verdien økte med 1,6 milliarder kroner, eller 24 prosent, sammenlignet med året før
• Det er en vekst i volum på 2 prosent
• Japan, Kina og Sør-Korea var de største markedene for makrell i fjor

Det ble en solid ny eksportrekord for makrell, noe som er drevet av en prisøkning som i snitt var på 22 prosent for fjoråret.

– Det ble satt hele syv prisrekorder i 2024 på fryst makrell under 600 gram som er det klart viktigste produktet som eksporteres, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

Nedgang i tilførselen

En generell nedgang i tilførselen av makrell både fra Atlanteren, men også i mange av de viktigste markedene (som Japan og Sør-Korea), har presset prisene oppover.

– Sammenlignet med 2021 har eksportprisene fra Norge i snitt økt med 75 prosent. For 2024 har heller ikke valutaen bidratt, noe som skyldes at den japanske yen har utviklet seg svarere enn den norske kronen, sier Jan Eirik Johnsen.

Solid comeback for eksport til Kina

Kina hadde et svakt år i 2023, men gjorde et solid comeback i fjor.

– Forklaringen på den svake eksporten i 2023 var at Vietnam fikk null-toll på bearbeidede makrellproduker inn til Japan, mens Kina fortsatte med 10 prosent. Kina er først og fremst et bearbeidingsmarked for norsk makrell, og det meste av prosesseringen var tidligere på kontrakt for japanske selskaper som stod for importen, sier Johnsen.

Kinesiske selskaper satser på innlandsmarkedet

I 2024 var det en markant endring der de kinesiske selskapene selv begynte å importere og bearbeide norsk makrell, for deretter å selge den videre inn i det japanske markedet.

– Samtidig fortsatte veksten i det kinesiske innenlandsmarkedet for makrell. Flere kinesiske fabrikker har nå hovedfokus på innenlandsmarkedet istedenfor reeksport. Dette er en utvikling som blir interessant å følge videre, sier Norges sjømatråds utsending til Kina, Sigmund Bjørgo.

Ny eksportrekord for lodde

• Norge eksporterte 65 348 tonn lodde til en verdi av 786 millioner kroner i 2024
• Verdien økte med 168 millioner kroner, eller 42 prosent, sammenlignet med året før
• Volumet økte med 10 prosent sammenlignet med året før

Det ble satt ny eksportrekord for lodde. Den forrige var på 659 millioner kroner og stammer fra 2021.

– Dette skjer til tross for at det ikke ble noe loddefiske på Island for den norske flåten. Kvoten på 117 500 tonn i Barentshavet ble imidlertid tatt, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

Etterspurt lodderogn

Det ble eksportert 4 700 tonn lodderogn til en verdi av 227 millioner kroner. Det er også ny rekord. Den forrige var på 2 600 tonn, til en verdi av 141 millioner kroner,m og stammer fra 2023.

– For lodderogn, som er et etterspurt produkt til sushitopping, var Kasakhstan, Thailand og Sør-Korea de største markedene i 2024, sier Johnsen.

Svakt år for kongekrabbe

• Norge eksporterte 1 503 tonn kongekrabbe til en verdi av 832 millioner kroner i 2024
• Verdien falt med 367 millioner kroner, eller 31 prosent, sammenlignet med året før
• Volumet falt med 39 prosent
• USA, Canada og Hongkong SAR var de største markedene for kongekrabbe i fjor

I 2024 førte reduserte kvoter og landinger til lavere eksportvolum og eksportverdi for kongekrabbe.

Eksporten av fryst kongekrabbe endte på 547 tonn, til en verdi av 320 millioner kroner. Det er en nedgang på 28 prosent i volum og 29 prosent i verdi.

– Økt eksport av kongekrabbe av mindre størrelser førte til at eksportprisene falt med 2 prosent sammenliknet med 2023, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

Vridning i eksporten

Eksporten av levende kongekrabbe falt med 43 prosent i volum, til 956 tonn. Rekordhøye eksportpriser på 536 kr/kg i snitt begrenset verdifallet noe.

– Frem til 2022 var Asia den viktigste regionen for levende kongekrabbe fra Norge, men etter sanksjonene mot russisk krabbe i USA og Europa, har Russland fokusert sin eksport på Asia til lavere priser. Dette har ført til en vridning i den norske eksporten av levende kongekrabbe fra Asia til Nord-Amerika, forklarer Voraa.

USA var største marked

USA var det største markedet for både levende og fryst kongekrabbe fra Norge og endte med en eksportverdi på 414 millioner kroner i 2024.

– Til tross for sterk etterspørsel i det amerikanske markedet har lavere landinger av kongekrabbe ført til at eksportvolumet falt med 21 prosent og verdien med 11 prosent, sier Josefine Voraa.

Sterk vekst for snøkrabbe

• Norge eksporterte 6 399 tonn snøkrabbe til en verdi av 723 millioner kroner i 2024
• Verdien økte med 213 millioner kroner, eller 42 prosent, sammenlignet med året før
• Det er en vekst i volum på 27 prosent
• USA, Danmark og Nederland var de største markedene for snøkrabbe i fjor

I 2024 var den sterk vekst i eksporten av snøkrabbe sammenliknet med 2023.

– Veksten var i stor grad drevet av et godt fiske med økte kvoter og landinger, som resulterte i økt eksportvolum. En bedret markedssituasjon sammenliknet med i fjor bidro til at eksportprisene økte for hver måned og endte på 112 kr/kg i snitt, noe som er 11 prosent over snittprisen i 2023, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

Kort fangstsesong for levende snøkrabbe

Det ble kun eksportert 10 tonn levende snøkrabbe i 2024.

– En kort fangstsesong de siste årene har gjort det krevende å bygge et marked for levende snøkrabbe. Snittprisen på 311 kr/kg på det lille som ble eksportert viser potensialet for økte eksportverdier dersom en større andel også blir eksportert ut levende, forklarer Voraa.

USA hadde størst verdivekst i fjor, med en økning i eksportverdi på 98 millioner kroner, eller 50 prosent, sammenlignet med året før.

Eksportvolumet til USA endte på 2 395 tonn, noe som er 33 prosent høyere enn året før.

Rekordhøy eksportverdi for reker

• Norge eksporterte 34 421 tonn reker til en verdi av 1,6 milliarder kroner i 2024
• Verdien økte med 383 millioner kroner, eller 30 prosent, sammenlignet med året før
• Det er en vekst i volum på 68 prosent
• Sverige, Storbritannia og Danmark var de største markedene for reker i fjor

Et godt rekefiske i Barentshavet og sviktende torskekvoter de siste årene førte til økt tilførsel av reker. 2024 var intet unntak og resulterte i rekordhøy eksportverdi for reker, 125 millioner kroner høyere enn forrige rekordår, i 2000.

– Verdiøkningen er drevet av volumøkning, og vi må tilbake til starten av 2000-tallet for å finne tilsvarende volumer, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

Pillede reker er fortsatt det største verdiproduktet

Pillede reker er fortsatt det største verdiproduktet, med en andel på 49 prosent og en eksportverdi på over 800 millioner kroner. De største markedene for pillede reker er Storbritannia, Sverige og Finland.

Størst verdivekst var det for fryste, rå industrireker som har gått til pilleindustrien på Island og Canada.

– Island har hatt sviktende egenfangster og vært avhengig av import av råstoff over mange år. Den økte eksporten av industrireker til Canada på over 6 000 tonn skyldes kraftig nedgang i kvotene og fangstene i 2024, sier Voraa.

Canada største vekstmarked

Canada ble det største vekstmarkedet for reker i 2024, med en verdiøkning på 137 millioner kroner sammenlignet med året før.

– En annen trend i 2024 er økt produksjon av fryste, kokte skallreker, som førte til en verdivekst på 159 millioner kroner. Det utgjorde 24 prosent av eksportverdien, en økning på 5 prosentpoeng, forklarer Josefine Voraa.

Norske reker tar markedsandeler i Kina

Kina, som er verdens største rekemarked, var det største vekstmarkedet for norske fryste skallreker i fjor, med en vekst på 478 prosent i volum og 361 prosent i verdi.

– Økt produksjon av fryste, kokte skallreker har ført til at næringen har orientert seg mot nye markeder. Dette er imponerende, da det kinesiske rekemarkedet gikk tilbake i 2024. Norske reker har dermed tatt markedsandeler, og vi forventer ytterligere vekst i 2025, sier Norges sjømatråds utsending til Kina, Sigmund Bjørgo.