Førdefjord-saken går til EFTA-domstolen
Borgarting lagmannsrett sender nå de viktigste spørsmålene i Førdefjord-saken til EFTA-domstolen. Spørsmålsskrivet fra lagmannsretten støtter langt på vei miljøorganisasjonenes fremstilling av saken, og staten fikk lite gjennomslag for sine innspill.
– Dette er en god begynnelse på en viktig prosess! Vi var ikke enige med staten om hvilke spørsmål EFTA-domstolen skal ta stilling til. Derfor er det gledelig at retten ga oss gjennomslag på alle viktige punkter, sier Gytis Blacevicius, leder i Natur og Ungdom.
Naturvernforbundet og Natur og Ungdom har saksøkt staten for å gi gruveselskapet Nordic Mining tillatelse til å dumpe opptil 170 millioner tonn med gruveavfall i Førdefjorden. Organisasjonene mener at vedtaket bryter med EUs vanndirektiv og vannforskriften. For å kunne tillate en så omfattende forurensning, må virksomheten handle om overordnede samfunnshensyn eller «overriding public interest», noe som ikke kan sies om gruveplanene til Nordic Mining. Det er dette EFTA-domstolen nå skal ta stilling til.
– Dette gjelder ikke bare Førdefjorden, men også andre fjorder, elver og vann – både i Norge og Europa. Denne saken handler om terskelen til å tillate forurensning av en vannressurs. Vinner vi, kan det settes en stopper for mange miljøskadelige prosjekter i hele EU og EØS-området, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
Borgarting lagmannsrett sendte i forrige uke et spørsmålsskriv til EFTA-domstolen, som danner grunnlaget for domstolens behandling. I forkant kom både miljøorganisasjonene og staten med innspill. De var hverken enige om utformingen av spørsmålene eller hvordan sakens faktum skal beskrives. Blant annet forsøkte staten å underbygge at gruveprosjektet ved Førdefjorden vil sikre tilgang til kritiske mineraler i EU. Dette er noe staten har kommet opp med underveis, og det står ikke noe om det i tillatelsene staten ga til Nordic Mining.
– Her bedriver staten fri historiefortelling. Vi mener at vi må holde oss til begrunnelsen som ble gitt for å tillate gruedumpingen, og ikke finne på nye grunner i ettertid, sier Gulowsen.
Lagmannsretten delte miljøorganisasjonenes syn. Ikke bare fikk de gjennomslag på alle viktige punkter hvor det var uenighet med staten, men spørsmålene som nå er sendt til EFTA-domstolen er identiske med spørsmålene som organisasjonene foreslo.
EFTA-domstolen oppretter nå en sak, og det er ventet at den kommer til behandling høsten 2024. Mange parter kan nå komme med innspill: EFTAs overvåkningsorgan (ESA), EU-kommisjonen, EUs medlemsland og EFTA-landene.
– Vi har tro på at vi kan vinne gjennom. EUs vanndirektiv skal beskytte fjorder, vann og elver mot forurensning. Hvis dumping av opptil 170 millioner tonn med gruveavfall i Førdefjorden skal være tillatt, er det knapt noen grense for hvilken forurensning man kan si ja til. Dette er en sak vi ikke har råd til å tape, og vi tror at EFTA-domstolen vil støtte vårt syn, sier Blazevicius.
EFTA-domstolen vil ikke komme med en dom, men gi en rådgivende uttalelse for hvordan den aktuelle bestemmelsen i vanndirektivet skal forstås. Når saken kommer til behandling i Borgarting lagmannsrett i 2025, vil denne uttalelsen måtte bli tillagt stor vekt.
