ØRDEFJORDSAKEN: Får støtte fra EU-kommisjonen og ESA
Både EU-kommisjonen og EFTAs overvåkningsorgan (ESA) støtter miljøorganisasjonene i Førdefjord-saken før høstens behandling i EFTA-domstolen.
– Nå er vi optimistiske! Denne saken kan vi faktisk vinne, sier Gytis Blazevicius, leder i Natur og Ungdom.
Fjordsøksmålet kommer til behandling i EFTA-domstolen denne høsten, og i den forbindelse har EU-kommisjonen og ESA kommet med uttalelser. Det er oppløftende lesning for Naturvernforbundet og Natur og Ungdom, som har gått til sak for å hindre gruvedumping i Førdefjorden.
– Både EU-kommisjonen og ESA støtter vår tolkning av regelverket. Det underbygger vår påstand om at tillatelsene til gruvedrift med dumping av gruveavfall i Førdefjorden er ugyldige, sier Blazevicius.
Staten har gitt gruveselskapet Nordic Mining tillatelse til å dumpe opptil 170 millioner tonn med gruveavfall i Førdefjorden. Selskapet er i full gang med å bygge sitt anlegg og har annonsert oppstart høsten 2024.
Etter at miljøorganisasjonene tapte søksmålet i Oslo tingrett, anket de saken til Borgarting lagmannsrett. Før saken kommer dit skal den til behandling i EFTA-domstolen, som skal ta stilling til hva som skal til for å kunne tillate forurensing av en vannressurs som Førdefjorden. Domstolen vil komme med en rådgivende uttalelse som vil bli tillagt stor vekt når saken kommer til behandling i lagmannsretten til neste år.
– Denne saken handler ikke bare om Førdefjorden, dette handler om å hindre forurensning av fjorder, vann og elver, både i Norge og Europa. Hvis EFTA-domstolen støtter vårt syn, slik både ESA og EU-kommisjonen gjør, betyr det at livsviktige vannressurser kan reddes i hele EU-området, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
Alvorlig undergraving av vanndirektivet
Ifølge EUs vanndirektiv er det forbudt å forurense vannressurser som fjorder, vann og elver. Hvis det likevel skal tillates, stilles det strenge krav. Aktiviteten må være av overordnet samfunnsinteresse, eller overriding public interest, som det står i vanndirektivets artikkel 4. Sentralt i statens begrunnelse for å tillate gruvedumping er de fremtidige inntektene som gruvevirksomheten vil skape. Staten mener at dette samsvarer med vanndirektivets krav til overordnede samfunnshensyn. Her er både ESA og EU-kommisjonen uenige. De støtter miljøorganisasjonene i at hverken hensynet til privat fortjeneste, skatteinntekter eller arbeidstageres inntekter faller inn under vanndirektivets krav.
«Ellers (…) kunne enhver lønnsom virksomhet bli klassifisert som å være av overordnet samfunnsinteresse, noe som alvorlig ville undergrave vanndirektivet. De interessene som rettferdiggjør et unntak må derfor, ifølge ESA, være direkte fordelaktige for offentligheten», skriver ESA i sin uttalelse 16. juli.
Kritiske råmaterialer ikke relevant
Selv om det ikke står nevnt i noen av tillatelsene, har staten i ettertid oppgitt tilgangen til såkalt kritiske råmaterialer for å begrunne at gruvedriften er av overordnet samfunnsinteresse. Rutilen som skal utvinnes i Engebøfjellet kan brukes i fremstillingen av titanmetall, som står på listen over kritiske mineraler i EU. Heller ikke her får staten støtte. Både ESA og EU-kommisjonen skriver i sine uttalelser at dette alene ikke er nok til å forsvare et unntak.
«Betraktningene angående den globale forsyningen av rutil synes ikke å være relevante for vurderingen», skriver EU-kommisjonen i sin uttalelse av 19. juli.
ESA påpeker på sin side at forholdene som utgjør en overordnet samfunnsinteresse må fremlegges før tillatelsene gis og ikke i ettertid slik staten har gjort. «Begrunnelser for unntak fra artikkel 4(1) i vanndirektivet kan ikke gjøres i etterkant», står det i ESAs uttalelse.
Dommen fra Oslo tingrett
Uttalelsene fra EU-kommisjonen og ESA støtter heller ikke dommen fra Oslo tingrett, der Naturvernforbundet og Natur og Ungdom tapte på alle punkter. I tingrettens dom beskrives fremtidige inntekter for lønnstagere, aksjonærer og offentlige skattemottagere som den «dominerende nytteeffekten» av gruveprosjektet for det norske samfunnet. Denne forståelsen lå til grunn for tingrettens dom. EU-kommisjonen på sin side er krystallklar i sin uttalelse om at slike hensyn ikke teller som overordnede samfunnshensyn som kan gi unntak fra vanndirektivets forbud mot forurensning av en vannressurs.
– Uttalelsene fra EU-kommisjonen og ESA viser at dommen fra Oslo tingrett var feil. Både staten og tingretten er på ville veier i forvaltningen av vanndirektivet. Det er på høy tid at denne viktige miljøloven blir tolket og fulgt opp på rett måte, både for Førdefjorden og andre vannforekomster i Norge og Europa, sier Gulowsen.
