Spøkelsesteiner tatt opp på opprenskingstokt langs kysten i Nord-Norge med forskningsfartøyet Helmer Hansen. Denne lenken besto av 24 spøkelsesteiner, mange fulle av kongekrabbe.

Samarbeid for redusert redskapstap

For å kunne redusere redskapstap og marin forsøpling må det samarbeid til. «Dsolve» er et samarbeid som har som mål å utvikle nedbrytbare fiskeredskaper og dermed redusere spøkelsesfiske og marin forsøpling.

Publisert

De fleste fiskeredskaper i dag er produsert av ulike typer plastprodukter som kan ha flere hundre års nedbrytningstid. Når redskap går tapt fører det til uønsket fangst, såkalt spøkelsesfiske, og til marin forsøpling. Når redskap utsettes for slitasje vil det produsere mikroplast som ender opp i fisk og andre marine skapninger og til slutt i våre mager.

– Målet med prosjektet Dsolve er å utvikle nye materialer, basert på biologisk nedbrytbare råvarer, som vil kunne begrense tiden det tar å bryte ned redskap som går tapt. Forhåpentligvis fra hundrevis av år til kanskje mindre enn 10 år, sier professor Roger B. Larsen ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT), som leder arbeidet i Dsolve.

På tokt

Prosjektet Dsolve ble etablert i 2020, skal avsluttes i 2028 og er tilknyttet universitetet i Tromsø. Blant partnerne i prosjektet er Fiskeridirektoratet, SINTEF Ocean, Norges Fiskarlag og Norsus AS, som alle har ulike roller inn mot prosjektet. I begynnelsen av oktober er disse institusjonene derfor på tokt langs kysten i Troms og Finnmark for å kartlegge og undersøke spøkelsesfiske.

– Norge har verdens lengste sammenhengende tidsserie på redskapsopprydning og den kunnskapen Fiskeridirektoratet sitter på vil være svært nyttig i arbeidet med å utvikle materialer og metoder som kan redusere redskapstap, sier seniorrådgiver Gjermund Langedal i Fiskeridirektoratet.

For å lære

På toktet som går langs kysten lengst nord i landet med forskningsfartøyet Helmer Hansen deltar det representanter for partnere i Dsolve-samarbeidet, både for å lære bort og for lære. På dette toktet er det derfor med personell fra Fiskeridirektoratet, SINTEF Ocean, Norges Fiskarlag og Norsus AS, i tillegg til UiT som også har med studenter og doktorgradskandidater.

– Vi går på posisjoner der fiskerne har rapportert tap av redskap, og så gjennomfører vi systematiske målinger av redskapene og fangsten vi får opp. For å kunne utvikle nye materialer er det avgjørende at vi forstår hvordan spøkelsesfiske oppstår. På den måten vil vi kunne overbevise fiskerne til å ta imot kunnskapen vi opparbeider oss, og til å ta i bruk redskaper produsert av nye nedbrytbare materialer når de blir skikkelig tilgjengelig, sier Larsen, som også er toktleder om bord på F/F Helmer Hansen.

Handlingsplan mot marin forsøpling

Fiskeridirektoratet har i over 40 år gjenomført årlige aksjoner for å rydde havbunnen for tapte og etterlatte redskaper. I mange år var spøkelsesfiske utgangspunktet for arbeidet, men i det siste tiåret har marin forsøpling blitt en stadig viktigere del av grunnlaget for å drive redskapsopprydning. Fiskeridirektoratet har derfor en egen handlingsplan for marin forsøpling for perioden 2021-2025.

– Vi har som visjon å redusere innsatsen mot opprydning av redskaper , men vi er usikre på hvor stor reduksjon vi kan få til. For å nå målet om å redusere innsatsen må vi få tre ting på plass. For det første må vi bli flinkere til å unngå tap av fiskeredskaper. For det andre må vi utvikle teknologi som gjør fiskerne i stand til selv å gjenfinne og rydde redskap. Til slutt må vi få kartlagt mulighetene for å ta i bruk nedbrytbare komponenter og redskaper som Dsolve handler om, sier Langedal.

Langt igjen

Det er knyttet til dels store utfordringer til målet om å ta i bruk nedbrytbare materialer i fiskeredskaper. De eneste produsentene av for eksempel garn basert på nedbrytbare materialer finnes i Asia, mens tyngdepunktet for forskning finnes i Europa. Avstandene vil kunne komplisere prosjekt som Dsolve.

– Garn produsert av nedbrytbare materialer fisker bra, men er foreløpig av svært varierende kvalitet og er derfor ustabile. På line ser det bedre ut, men der er det utfordringer når det skal skiftes angelforsyn (snøret mellom selve linen og angelen). Prosessen innebærer varmebehandling som kan redusere kvaliteten på forsynet. Vi er også i gang med et nytt prosjekt for snurrevad, og her er det selve snurrevadtauet og slitasjen det blir utsatt for som er utfordringen. Slitasje på snurrevadtau er en stor kilde til mikroplast, sier Roger B. Larsen.

Dsolve skal avsluttes i 2028, trolig uten at problemene med spøkelsesfiske og marin forsøpling fra fiskerisektoren er løst. Fiskeridirektoratet har nok sikkert ikke heller sluttet å drive redskapsopprydning i 2028. Men det går framover og mye av hensikten med prosjektet Dsolve er å overbevise fiskerinæringen om at produksjon og bruk av biologisk nedbrytbare fiskeredskaper er den rette vei.

– Vi må erkjenne at Norges kyst- og havområder er utfordrende både topografisk og værmessig, noe som det betyr at det fortsatt vil mistes redskap. Spørsmålet lenger fram i tid er derfor hva som mistes, sier Gjermund Langedal.