Illustrasjonsbilde: Fall fra land er den vanligste ulykkestypen vinterstid. Redningsselskapet oppfordrer alle som ferdes rundt sjø og vann til å lære seg godt kaldtvannsvett.

Færre druknet i januar

To personer omkom i drukningsulykker i januar, viser Redningsselskapets drukningsstatistikk. Begge ulykkene var relatert til fritidsbåt.

Publisert Sist oppdatert

I Agder ble en mann i 60-årene funnet omkommet i sjøen i nærheten av en sjøbod i Arendal.

I Osen kommune i Trøndelag omkom en mann i 60-årene, sannsynligvis etter fall mellom båt og brygge.

Det er en stor nedgang i forhold til januar i fjor, da 7 personer mistet livet i drukningsulykker. Faktisk er det januarmåneden med færrest druknede i Redningsselskapets månedsstatistikk på deres nettsider, som går tilbake til 2017.

Det står i stor kontrast til fjoråret, da 95 personer druknet, noe som var 14,5 % over gjennomsnittet i perioden 2019 til 2023. 

Tanja Krangnes, fagsjef for drukningsforebygging i Redningsselskapet.

– Jeg tror nok det er tilfeldig at det ikke er flere enn to personer som har druknet i januar, sier Tanja Krangnes, fagsjef for drukningsforebygging i Redningsselskapet, til Kystmagasinet.

– Men vi håper at både handlingsplan for sjøsikkerhet og den kommende handlingsplanen for drukningsforebygging fra regjeringen vil sette økt fokus på drukningsforebygging. Og at vi etter hvert ser effekt av dette.

Egensikkerhet og kaldtvannsvett

Vinterstid skjer de fleste drukningsulykkene etter fall fra land og fra fritidsbåt. Den tredje vanligste ulykkestypen i vintermånedene er fall gjennom is. Redningsselskapet oppfordrer alle som skal ut i båt, på isen eller ferdes langs sjø og vann til å ta forholdsregler og ivareta egen sikkerhet.

– Om du for eksempel skal sjekke båten etter uvær eller snøfall, anbefaler vi å bruke flyteplagg og å være sammen med noen. Det er glatt på brygger og kaikanter og lett å skli og falle i sjøen, sier Tanja Krangnes, fagsjef for drukningsforebygging i Redningsselskapet.

Når en person faller i kaldt vann, får kroppen kaldtvannssjokk. Personen vil gispe etter luft og hyperventilere, noe som øker faren for drukning. I Norge er vannet kaldt størsteparten av året, og Redningsselskapet har derfor lansert begrepet «kaldtvannsvett» med råd om hva du bør gjøre hvis du faller i kaldt vann.

– Legg deg bakover og flyt med nese og munn over vann til du får kontroll på pusten. Kaldtvannssjokk går over på rundt ett minutt. Rop eller vink etter hjelp, og prøv å komme deg helt eller delvis opp av vannet om det er mulig, sier Tanja Krangnes i Redningsselskapet.

Se detaljert statistikk for januar og tidligere år på rs.no/drukning.