Forskere har undersøkt hvordan fisken i havet tåler hetebølger

Lange perioder med uvanlig varme havtemperaturer, kjent som marine hetebølger, kan ha ødeleggende effekter på økosystemet i havet og har vært knyttet til utbredt korallbleking, skadelig algeoppblomstring og brå nedgang i kommersielt viktige fiskearter.

Ikke varige effekter

En ny studie har imidlertid funnet at marine hetebølger generelt ikke har hatt varige effekter på fiskesamfunnene som danner grunnlaget for mange avS verdens største og mest produktive fiskerier.

Det melder Universitetet i Tromsø i en pressemelding.

– Per nå ser vi ingen effekter av marine hetebølger på fiskesamfunnene. Men vi vet at fiskesamfunnene påvirkes av temperatur, så det betyr ikke at hetebølger ikke kommer til å påvirke fisk i fremtiden, sier en av forskerne bak studien, Laurene Pecuchet.

248 marine hetebølger

Forskerne har brukt data fra langtidsstudier med bunntråling av fisk på kontinentalsokkelen i Nord-Amerika og Europa fra 1993 til 2019. Analysen inkluderte 248 marine hetebølger med ekstreme havbunnstemperaturer i denne perioden.

Tråleundersøkelsene ble gjennomført ved å slepe et nett over havbunnen, for å se på mengden av bunnlevende arter som inkluderer kommersielt viktige fiskearter som skrei, sei, hyse, uer, og kveite. 82 000 ulike trål er med i studien med 1 769 ulike fiskearter fra både Stillehavet og Atlanterhavet.

Forskerne så etter effekter på fiskebiomasse og sammensetning av arter i fiskesamfunnet året etter en marin hetebølge. Til deres overraskelse fant de ikke bevis for at marine hetebølger generelt har store effekter på regionale fiskesamfunn.

 – Det virker som havene har en viss motstandskraft, og selv om de endrer seg på grunn av klimaendringer, ser vi ikke bevis på at marine hetebølger utsletter fiskeriene, sier Alexa Fredston, som har ledet forskningen.

Hun er førsteamanuensis ved University of California i Santa Cruz.

Selv om nedgang i biomasse skjedde etter noen marine hetebølger, fant forskerne at disse tilfellene var unntaket, ikke regelen. Samlet sett fant de ut at effekten av marine hetebølger ikke kan skilles fra den naturlige variasjonen i disse økosystemene.

Finner gjemmesteder

Laurene Pecuchet sier at dette er det første studiet om hetebølger i havet som har studert effekten på fiskearter som lever langt til havs.

– Fisk beveger seg og de kan finne gjemmesteder der havet kan være litt kaldere, sier Pecuchet.

Hun forklarer at i kystområder kan det være verre. Der fins det arter som ikke beveger seg, som for eksempel tare og korall, men også fisk som lever mer på en plass mesteparten av året. Disse områdene og disse artene blir mer påvirket av slike temperaturendringer.

– Skrei som vandrer får kanskje ikke så mye effekt av hetebølger. Mens kysttorsk kan bli mer påvirket, fordi de ikke vandrer så mye, sier Pecuchet.

Hun understreker at dette ikke har blitt forsket så mye på enda.

Tropisk hav

I tillegg til å vurdere innvirkningen på biomasse, så forskerne på om marine hetebølger forårsaket endringer i sammensetningen av fiskesamfunn. For eksempel kan det føre til tap av arter assosiert med kaldt vann og en økning i arter assosiert med varmt vann. Dette fenomenet kaller forskerne for tropikalisering.

– Tropikalisering har vært forbundet med langsiktig oppvarming av havene, men vi så ingen tegn på at dette er tilfelle med marine hetebølger, sier Pecuchet.

Forskerne definerte marine hetebølger som perioder på mer enn fem dager med ekstreme havbunnstemperaturer for den regionen og årstiden. Ved å trekke ut effekten av langsiktige havoppvarmingstrender, var kunne de skille ut episoder med ekstrem oppvarming på toppen av de langsiktige trendene.

– Funnene tyder på at fisk kan være i stand til å finne trygge havner ved å flytte til områder med kjøligere vann under disse ekstreme hendelsene, sier havforskeren.

Klimaendringer skjer i havet som på jorda

Pecuchet forteller at Nord-Atlanteren i år var det varmeste noensinne registrert, og at denne sommeren ikke er med i dataene forskerne brukte i denne studien.

I den såkalte Paris-avtalen har landene satt et mål om at vi mennesker skal jobbe for at den gjennomsnittlige globale temperaturen ikke skal økes med mer enn 1,5 grader.

– Om noe, viser denne studien viktigheten av å holde seg under 1,5 grader. I dag er vi rundt 1 grad varmere enn førindustrielt nivå, og det ser ut til at fiskene håndterer effekten av hetebølgene på det nåværende tidspunkt. Men vi vet ikke hva effekten vil bli dersom temperaturen fortsetter å øke. Så lenge vi holder oss under 1,5 grader økning, så er det likevel håp, men det innebærer å redusere utslippene drastisk, avslutter Pecuchet.