Det spises fremdeles mer kjøtt enn sjømat, og en viktig årsak til dette er en prisøkning på over 50 % på sjømat siden 2015.

Nordmenn synes pris og proteiner er viktigst når det gjelder spisevaner

I et år preget av krig i Europa og dyrtid, er det ikke overraskende at nordmenns spisevaner er påvirket av prisen på dagligvarer og mindre engasjement rundt klima og miljø.

Publisert

Norges sjømatråd har tatt en titt på Norske Spisefakta 2023–2024 fra Ipsos, og nordmenns forhold til sjømat, proteiner, sunnhet og matkultur.

Folk flest synes mat er for dyrt

Det siste året har vært preget av dyrere matvarer og generell prisstigning. At nesten halve befolkningen nå mener at mat er blitt for dyrt, er kanskje ikke overraskende. Spisefakta avdekker at spesielt sunn mat oppfattes som et dyrt alternativ, noe som er utslagsgivende på produkter som allerede oppfattes som dyre.

I listen over spesielt viktige faktorer ved kjøp av matvarer, mener nordmenn at det viktigste er:

  • maten er fersk eller frisk
  • maten har lav pris
  • maten er sunn
  • maten er produsert i Norge
  • maten kommer fra naturlige råvarer

Lav pris er en av de viktigste faktorene. Og oppfatningen av sjømat og andre proteinkilder blir også påvirket av prisendringene: Langt færre ser nå på kjøtt eller fisk som billig, uansett hvilken type matvare det er snakk om. Det spises fremdeles mer kjøtt enn sjømat, og en viktig årsak til dette er en prisøkning på over 50 % på sjømat siden 2015. Kjøtt har derimot hatt en prisstigning på kun 30 % i samme tidsperiode.

Motiverer til fysisk aktivitet

Sunnhet og helse er fortsatt viktig, men hva som oppfattes som sunt har endret seg gradvis. Viktigheten av å leve sunt og å være i god fysisk form har nemlig steget jevnt siden 2011, og fortsetter å stige. Men det er i stor grad fysisk og mentalt overskudd, samt forebygging av helseskader, som nå motiverer flere til fysisk aktivitet.

De samme argumentene motiverer ikke lenger like mange til å tenke på kosthold. Fortsatt er over halve befolkningen meget eller ganske interessert i helseriktig kosthold, men interessen har vært fallende siden 2017.

Hvit fisk er den maten som oppleves som desidert mest sunn, foran alternativer som kylling, rød fisk , svinekjøtt eller storfe. Det er også hvit fisk som oppfattes som den tryggeste maten å spise, sammenlignet med andre proteinkilder.

Unge voksne opptatt av proteiner

Det er en økende tendens til at flere velger proteinrik mat når de skal handle. Ved siden av «lav pris» var faktisk «høyt proteininnhold» det alternativet i undersøkelsen som økte mest fra 2021 til 2023. Det er ungdommen som er mest opptatt av å spise proteiner: Hele 32 % i aldersgruppen 15–24 år har «høyt protein-innhold» som driver ved kjøp av matvarer.

Samtidig som proteiner blir viktigere så er det færre som prøver å unngå kjøtt, og antallet nordmenn som er vegetarianere forblir lavt. Det er også færre som velger fisk som hovedrett til middag – det er kjøtt som er favoritten. Fra 2013–2023 har nordmenns fiskemiddager gått ned fra 101 til 89 i året.

Andre funn for fisk og sjømat:

  • Laks, ørret og torsk er den fisken det spises mest av
  • Både ferskpakket fisk og frossen fisk eller fiskefilet har økt svakt over tid
  • Fiskekaker er det mest populære bearbeidede fiskeproduktet
  • Rød fisk oppleves som raskere og enklere å tilberede enn hvit fisk

De som spiser mest fisk er kvinner. Det er de eldste som fortsatt spiser mest fisk i Norge, og oppgir at de spiser det cirka 3 ganger per uke.

Fokus på protein kan bra for sjømatkonsum

Trym Eidem Gundersen, Direktør Norden, hos Norges sjømatråd, tror at populariteten til proteiner også kan være positivt for sjømatkonsumet.

– Fisk og skalldyr er rike på mange næringsstoffer, og ikke minst protein, og burde derfor være et selvsagt alternativ på tallerkenen, konstaterer han.

Fisk og skalldyr kan nemlig dekke behovet for mange av de viktigste næringsstoffene vi trenger.

– Med en befolkning som blir mer og mer interessert i å spise nok proteiner samtidig som fiskekonsumet går ned, blir det viktig å prøve å se til hvilke muligheter dette gir oss. Sjømaten kan klare å ta større plass på tallerkenen, for eksempel med mer fokus rettet mot nettopp protein- og næringsinnhold, sier Gundersen.

Noe av den mest proteinrike sjømaten vi har er reker, krabbe og akkar. Fisk som laks og torsk er også rik på proteiner. I tillegg har denne sjømaten store mengder av andre viktige næringsstoffer. Krabbe har for eksempel høyt innhold av jod, og mer kalsium enn lettmelk!

– Det kan bli avgjørende å belyse hvordan sjømat kan dekke behovet for protein og andre vitaminer og mineraler, for å fremheve fisk og skalldyr som middagsalternativ. Med høyt innhold av omega-3, kalsium og vitamin D i tillegg til protein, kan mange typer sjømat gi et mer komplett og næringsrikt måltid, sier Gundersen.

I 2022 konkluderte også Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) at nettopp på grunn av mengden næringsstoffer i fisk, var det anbefalt for nordmenn å øke inntaket. Fordelen ved å få i seg næringsstoffer fra fisk, oppveier eventuell risiko og ulempe ved å få i seg uønskede miljøgifter.

Ultraprosessert mat er en ny bekymring

Spisefakta viser også at nordmenn har en voksende skepsis til ultraprosessert mat. Nytt av årets undersøkelse er nemlig at «ultraprosessert mat» er lagt til i utvalget, og sammen med sukker og alkohol er det noe folk flest er opptatt av å begrense inntaket sitt av.

Alternativet «ultraprosessert mat» er faktisk den nest største bekymringen og mattypen som mange ønsker å unngå.

Bekymringen for ultraprosessert mat kan gi fersk sjømat muligheten til å være et gunstig alternativ for flere. En økt vektlegging på fisk og skalldyr som naturlige råvarer, uten for mye bearbeidelse under produksjon, kan være et godt argument.

Norsk opprinnelse er avgjørende for mange

Mange forbrukere synes det fortsatt er viktig at maten de spiser har norsk opprinnelse, selv om viktigheten av å velge miljøvennlig faller. Den generelle miljøbekymringen hos nordmenn faller nemlig for andre måling på rad, selv om så mange som halve befolkningen fortsatt mener at miljøsituasjonen er alvorlig. Det er i stor grad pandemien, krig i Europa og prisveksten som har flyttet oppmerksomheten vår vekk fra spørsmål om miljø, klima og økologi.

Norsk opprinnelse er derimot like viktig for flere, på tross av dyrtid og økende priser. Viljen til å faktisk betale for kortreist mat faller likevel, selv om mange fortsatt mener det er en viktig faktor når de de velger matvarer. At mange er opptatt av at maten skal være av norsk opprinnelse, kan også være bra for sjømatkonsumet i Norge.

Sunn mat må komme fra naturlige råvarer

To av tre mener at for at mat skal kunne kalles sunn, så må den inneholde «naturlige råvarer». Det er flest kvinner som mener at naturlige råvarer må være en del av det vi kan kalle «sunn mat».

At naturlige råvarer spiller en så stor rolle for mange, mener Gundersen er positivt.

– Fersk fisk og skalldyr er naturlige råvarer. Hvis du er opptatt av at maten du spiser kommer fra nettopp naturlige råvarer, bør det være opplagt å velge sjømat, sier Gundersen.

Sushi og japansk mat øker mest

Interessen for norsk mat og fisk til middag faller stadig, spesielt blant unge. Derfor er det positivt å se at av alle middagsretter og typer mat, er det det japansk sushi og sashimi som har den høyeste stigningen i undersøkelsen, sammenlignet med tidligere tall.

Av alle som har svart at de spiser sushi eller sashimi til middag, var det også over 50 % som oppga at de valgte dette fordi de skulle kose seg litt ekstra. Skalldyr kommer på tredjeplass over mat folk velger seg når de skal kose seg.

– Inspirasjon fra andre matkulturer kan være en flott mulighet for norsk fisk og skalldyr å skinne, og er noe vi jobber mye med på godfisk.no. At sjømat også er et populært valg når folk skal unne seg noe ekstra godt, er veldig positivt, sier Gundersen.

Han er også optimistisk til hvordan denne trenden kan utvikle seg på sikt.

– Mer etterspørsel for kortreist sjømat av god kvalitet til matretter som sushi og sashimi, bør bidra til at fisk til middag får en mer positiv utvikling i tiden framover, sier Gundersen.